Ve dem som drar ned til Egypt etter hjelp, som støtter seg til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er overmåte sterke, men ikke vender blikket mot Israels Hellige og ikke søker Herren!
Men også han er vis; han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot de ondes hus og mot ugjerningsmennenes hjelp.
Egypterne er mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjød og ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, snubler hjelperen, og den hjulpne faller; alle sammen skal de omkomme.
For så sa Herren til meg: Slik løven og ungløven knurrer over sitt bytte – når en hel flokk gjetere kalles ut mot den, skremmes den ikke av deres rop og lar seg ikke kue av deres larm – slik skal hærskarenes Herre stige ned for å stride på Sions berg og på dets høyde.
Som flygende fugler, slik skal hærskarenes Herre verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi og redde.
Vend om til ham som Israels barn har falt så dypt fra!
For på den dagen skal hver og en forkaste sine avguder av sølv og sine avguder av gull, som deres hender har laget for dere til synd.
Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal bli tvangsarbeidere.
Og hans klippe skal vike bort i redsel, og hans fyrster skal skremmes fra banneret, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.