Herre, du er min Gud. Jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort under; dine råd fra gammel tid er trofasthet og sannhet.
For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til en ruin. De fremmedes borg er ikke lenger en by; aldri mer skal den bygges opp.
Derfor skal et sterkt folk ære deg, voldsomme folkeslags by skal frykte deg.
For du har vært et vern for den svake, et vern for den fattige i hans nød, et ly mot styrtregn, en skygge mot hete; for voldsmenns pust er som styrtregn mot en vegg.
Som hete i et tørt land kuer du de fremmedes bulder; som hete ved skyggen av en sky blir voldsmennenes sang dempet.
Og på dette fjellet skal hærskarenes Herre gjøre et gjestebud for alle folk med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og klaret gammel vin.
Og på dette fjellet skal han sluke sløret som svøper alle folkene, og dekket som er vevd over alle folkeslagene.
Han skal sluke døden for evig. Herren Gud skal tørke tårene av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for Herren har talt.
På den dagen skal man si: Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss. Dette er Herren, vi ventet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse!
For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet, og Moab skal tråkkes ned under ham, slik halm tråkkes ned i gjødselvann.
Og han skal bre ut sine hender midt i det, slik en svømmer brer ut hendene for å svømme; men han skal ydmyke hans hovmod, til tross for hans henders kunstgrep.
Og dine murers høye festning bøyer han ned, han legger den lavt, han fører den til jorden, helt ned i støvet.