Send lam til landsherren, fra Sela gjennom ørkenen til Sions datters fjell.
Som en flagrende fugl, et herjet rede, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Gi råd, gjør rett! La din skygge være som natten midt på dagen. Skjul de fordrevne, røp ikke flyktningen.
La mine fordrevne fra Moab bo hos deg; vær et skjul for dem mot ødeleggeren! For undertrykkeren har opphørt, ødeleggelsen er slutt, den som tråkker ned, er forsvunnet fra landet.
Da skal en trone bli grunnfestet i miskunn, og på den skal en dommer sitte i troskap i Davids telt, en som søker rett og er snar til rettferdighet.
Vi har hørt om Moabs hovmod, han er overmåte stolt; om hans overmot, hans stolthet og hans vrede, men hans tomme skryt er usant.
Derfor skal Moab hyle over Moab, alle skal hyle. Over rosinkakene i Kir-Hareset skal dere sukke, helt sønderknust.
For Hesjbons marker er visnet, og Sibmas vinstokk; folkenes herrer slo dens edle ranker til jorden. De nådde helt til Jaser, de forvillet seg i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinstokk; jeg væter deg med mine tårer, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og over din høst har jubelropet falt.
Glede og fryd blir tatt bort fra frukthagen, og i vingårdene lyder verken sang eller jubelrop. Ingen tråkker vin i vinpressene; høstropet har jeg gjort ende på.
Derfor klager mitt indre for Moab som en harpe, og mitt hjerte for Kir-Heres.
Og det skal skje: Når Moab viser seg og tretter seg ut på offerhaugen, og han går til sin helligdom for å be, da utretter han ingenting.
Dette er det ordet som Herren tidligere talte til Moab.
Men nå taler Herren og sier: Om tre år, slik en dagleier regner årene, skal Moabs herlighet bli vanæret med all den store folkemengden. Resten skal bli liten, svært liten og uten styrke.