Om Ammons sønner. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, eller har han ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i hans byer?
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop lyde mot Rabba hos Ammons sønner. Den skal bli til en øde ruinhaug, og datterbyene skal brennes opp med ild. Da skal Israel ta sine eiere i eie, sier Herren.
Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Skrik, dere Rabbas døtre! Omgjord dere med sekkestrie, klag og løp omkring mellom kveene! For Milkom skal gå i fangenskap, hans prester og stormenn alle sammen.
Hvorfor roser du deg av dalene, av din dals overflod, du frafalne datter, du som stoler på dine skatter: «Hvem kan komme mot meg?»
Se, jeg bringer redsel over deg, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, fra alle kanter rundt deg. Dere skal drives bort, hver rett fram, og ingen skal samle den flyktende.
Men deretter vil jeg vende skjebnen for Ammons sønner, sier Herren.
Om Edom. Så sier hærskarenes Herre: Er det ikke lenger visdom i Teman? Har rådet gått tapt for de forstandige? Er deres visdom fordervet?
Fly, snu dere, bo dypt nede, dere som bor i Dedan! For jeg fører Esaus ulykke over ham, den tid jeg hjemsøker ham.
Om vinhøstere kommer til deg, lar de ikke noen etterhøst bli igjen. Om tyver kommer om natten, ødelegger de bare til de har nok.
For jeg har kledd Esau naken, jeg har avdekket hans skjulesteder, og han kan ikke skjule seg. Hans avkom og hans brødre og hans naboer er herjet, og han er ikke mer.
Forlat dine farløse! Jeg vil holde dem i live, og dine enker skal stole på meg.
For så sier Herren: Se, de som ikke var dømt til å drikke begeret, de skal sannelig drikke. Og du, skulle du gå ustraffet? Du skal ikke gå ustraffet, for drikke skal du!
For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren: Bosra skal bli til en forferdelse, til spott, til en ruin og til en forbannelse, og alle byene dens skal bli til evige ruiner.
Et budskap har jeg hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Samle dere og dra imot henne, og reis dere til krig!»
For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
Skrekken du sprer, og ditt hjertes overmot har bedratt deg, du som bor i klippekløfter, du som har inntatt åsens høyde. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
Og Edom skal bli til en forferdelse. Hver den som går forbi det, skal grøsse og plystre hånlig over alle dets plager.
Som da Sodoma og Gomorra og nabobyene ble omstyrtet, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn skal oppholde seg der.
Se, som en løve stiger han opp fra Jordans stolthet til den eviggrønne beitemarken. For på et øyeblikk vil jeg jage ham bort derfra. Og hvem er den utvalgte som jeg skal sette over det? For hvem er som jeg, og hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stå for mitt åsyn?
Hør derfor det rådet Herren har lagt mot Edom, og de tankene han har tenkt mot innbyggerne i Teman: Sannelig skal de minste av småfeet slepe dem bort; sannelig skal han legge beitemarken deres øde over dem.
Ved braket av deres fall skjelver jorden; lyden av et skrik høres helt til Sivsjøen.
Se, lik en ørn stiger han opp og svever, og brer ut vingene over Bosra. På den dagen skal hjertet til Edoms krigere bli som hjertet til en kvinne i barnsnød.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt budskap. De smelter bort; i havet er det angst, det kan ikke finne ro.
Damaskus har mistet motet, det har vendt seg til flukt; skjelving har grepet det, angst og veer har grepet det som en fødende kvinne.
Hvordan ble ikke den lovpriste byen forlatt, min gledes stad!
Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle krigsmennene skal bli brakt til taushet på den dagen, sier hærskarenes Herre.
Jeg vil sette ild på Damaskus' mur, og den skal fortære Ben-Hadads borger.
Om Kedar og om Hasors riker, som kong Nebukadnesar av Babel slo. Så sier Herren: Stå opp, dra opp mot Kedar og herje Østens sønner!
Deres telt og deres småfe skal de ta; deres teltduker, alt deres utstyr og deres kameler skal de føre bort med seg, og de skal rope over dem: «Redsel på alle kanter!»
Fly, røm i all hast, bosett dere dypt nede, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, kongen av Babel, har lagt en plan mot dere og tenkt ut et anslag mot dere.
Stå opp, dra opp mot et rolig folk som bor trygt, sier Herren. De har verken porter eller slåer; de bor for seg selv.
Deres kameler skal bli til rov, og deres store buskap til bytte. Jeg vil spre dem for alle vinder, dem med rundklipt hår, og fra alle kanter vil jeg bringe ulykke over dem, sier Herren.
Og Hasor skal bli til bolig for sjakaler, en ødemark til evig tid. Ingen mann skal bo der, og intet menneskebarn skal oppholde seg der.
Herrens ord som kom til profeten Jeremia om Elam i begynnelsen av regjeringen til Sidkia, Judas konge, og sa:
Så sier hærskarenes Herre: Se, jeg knekker Elams bue, det ypperste av deres styrke.
Jeg fører fire vinder fra himmelens fire hjørner over Elam, og jeg sprer dem for alle disse vindene. Det skal ikke finnes et folkeslag som de bortdrevne fra Elam ikke kommer til.
Jeg vil slå Elam med redsel foran deres fiender og foran dem som står dem etter livet. Jeg vil føre ulykke over dem, min brennende vrede, sier Herren, og jeg vil sende sverdet etter dem til jeg har gjort ende på dem.
Jeg vil sette min trone i Elam, og derfra vil jeg utrydde konge og fyrster, sier Herren.
Men det skal skje i de siste dager, da vil jeg vende Elams skjebne, sier Herren.