Det ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt, de som bodde i Migdol, i Tahpanhes, i Nof og i landet Patros, og det lød:
Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Dere har sett all den ulykke jeg har ført over Jerusalem og over alle Judas byer. Og se, i dag er de en ødemark, og ingen bor i dem.
På grunn av det onde de gjorde for å vekke min harme, da de gikk av sted for å brenne røkelse og dyrke andre guder, som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
Og jeg sendte til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og sent, og sa: Gjør ikke denne vederstyggelige gjerningen som jeg hater!
Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre til å vende om fra sin ondskap og holde opp med å brenne røkelse for andre guder.
Da ble min harme og min vrede utøst, og den brant i Judas byer og i Jerusalems gater, så de ble til en ruin og en ødemark, slik det er i dag.
Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor ondskap mot dere selv, så mann og kvinne, barn og diebarn utryddes for dere fra Judas midte, så det ikke blir noen rest igjen for dere?
Dere vekker min harme med deres henders verk ved å brenne røkelse for andre guder i Egypts land, dit dere er kommet for å bo, så dere blir utryddet og blir til en forbannelse og til spott blant alle jordens folkeslag.
Har dere glemt deres fedres onde gjerninger og Judas kongers onde gjerninger og deres koners onde gjerninger og deres egne onde gjerninger og deres koners onde gjerninger, som de gjorde i Juda land og på Jerusalems gater?
De er ikke blitt ydmyket til denne dag; de har ikke fryktet og har ikke vandret i min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og for fedrene deres.
Derfor sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, jeg retter mitt ansikt mot dere til det onde, for å utrydde hele Juda.
Og jeg vil ta resten av Juda, dem som satte ansiktet mot å dra til Egypts land for å bo der. De skal alle omkomme; i Egypts land skal de falle for sverd, av sult skal de omkomme. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult, og de skal bli til en ed, til en forferdelse, til en forbannelse og til spott.
Og jeg vil hjemsøke dem som bor i Egypts land, slik jeg hjemsøkte Jerusalem, med sverd, med sult og med pest.
Det skal ikke finnes noen flyktning eller overlevende blant resten av Juda, de som er kommet for å bo der i Egypt, så de kan vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å vende tilbake til for å bo der. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Da svarte de Jeremia, alle de mennene som visste at konene deres brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor forsamling, og hele folket som bodde i Egypts land, i Patros, og de sa:
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn – vi vil ikke høre på deg.
Men vi vil sannelig gjøre hvert ord som er gått ut av vår munn: brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og på Jerusalems gater. Da ble vi mette av brød, det gikk oss vel, og vi så ingen ulykke.
Men fra den tid vi holdt opp med å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hunger er vi omkommet.
Og når vi brenner røkelse for himmelens dronning og utøser drikkofre for henne, er det da uten våre menns samtykke at vi lager offerkaker til henne for å avbilde henne og utøser drikkofre for henne?
Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og til kvinnene og til hele folket som hadde svart ham, og sa:
Var det ikke røkelsesofferet dere brente i Judas byer og på gatene i Jerusalem – dere og fedrene deres, kongene og fyrstene deres og folket i landet – som Herren husket, og som steg opp i hans hjerte?
Og Herren kunne ikke lenger tåle det på grunn av ondskapen i gjerningene deres og de vederstyggelighetene dere gjorde. Derfor ble landet deres til en ruin, et skrekksyn og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke vandret i hans lov, hans vedtekter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.
Og Jeremia sa til alt folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle dere av Juda som er i Egypts land!
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og konene deres har talt med munnen og fullført det med hendene, idet dere sa: «Vi vil sannelig holde løftene våre som vi har gitt, om å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne.» Hold da bare løftene deres, og oppfyll løftene deres!
Hør derfor Herrens ord, alle dere av Juda som bor i Egypt: Se, jeg har svoret ved mitt store navn, sier Herren: Sannelig, mitt navn skal ikke lenger nevnes i munnen på noen mann av Juda i hele Egypt, når han sier: «Så sant Herre Gud lever!»
Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode. Hver mann av Juda som er i Egypts land, skal omkomme ved sverd og sult, inntil de er helt tilintetgjort.
Og de som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypts land til Judas land, et fåtall. Og hele resten av Juda, de som kom til Egypts land for å bo der, skal få kjenne hvis ord som står fast, mitt eller deres.
Og dette skal være tegnet for dere, sier Herren, på at jeg vil hjemsøke dere på dette stedet, så dere skal vite at mine ord mot dere sannelig skal stå fast til ulykke.
Så sier Herren: Se, jeg gir Farao Hofra, Egypts konge, i hans fienders hånd og i hånden på dem som står ham etter livet, likesom jeg ga Sidkia, Judas konge, i hånden på Nebukadnesar, Babels konge, hans fiende og den som sto ham etter livet.