Det ordet som kom til Jeremia fra Herren:
Så sier Herren, Israels Gud: Skriv ned i en bok alle ordene jeg har talt til deg.
For se, dager kommer, lyder det fra Herren, da jeg vil vende fangenskapet for mitt folk, Israel og Juda, sier Herren, og føre dem tilbake til det landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.
Og dette er de ordene som Herren talte til Israel og til Juda:
For så sier Herren: Et redselsrop har vi hørt; det er frykt og ingen fred.
Spør nå og se om en mann kan føde! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på lendene, som en fødende kvinne, og hvorfor har alle ansikter blitt bleke?
Ve! For stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
Og det skal skje på den dagen, sier hærskarenes Herre: Jeg vil bryte hans åk av din nakke og rive dine bånd i stykker. Fremmede skal ikke lenger holde ham som slave.
Og de skal tjene Herren sin Gud og David, sin konge, som jeg skal reise opp for dem.
Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke forferdet, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og din ætt fra deres fangenskaps land. Jakob skal vende tilbake og være i ro og trygghet, og ingen skal skremme ham.
For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. For jeg vil gjøre ende på alle folkeslagene som jeg har spredt deg blant, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med rette, og jeg vil slett ikke la deg være ustraffet.
For så sier Herren: Ubotelig er ditt brudd, uhelbredelig er ditt sår.
Ingen fører din sak for å forbinde ditt sår; det finnes ingen legedom, intet plaster for deg.
Alle dine elskere har glemt deg; deg spør de ikke etter. For med en fiendes slag har jeg slått deg, med en grusom tukt, fordi din misgjerning er stor og dine synder er tallrike.
Hvorfor skriker du over ditt brudd? Din smerte er ubotelig. Fordi din misgjerning er stor og dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot deg.
Derfor skal alle som fortærer deg, selv fortæres, og alle dine fiender, alle sammen, skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli til plyndring, og alle som raner deg, vil jeg overgi til rov.
For jeg vil bringe deg legedom og lege dine sår, sier Herren; for de har kalt deg «den bortdrevne», «Sion, som ingen spør etter».
Så sier Herren: Se, jeg vender fangenskapet for Jakobs telt og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bygges på sin ruinhaug, og palasset skal stå på sitt rette sted.
Fra dem skal det lyde lovsang og rop fra dem som jubler. Jeg vil gjøre dem tallrike, og de skal ikke bli færre; jeg vil ære dem, og de skal ikke bli ringe.
Og hans sønner skal være som i fordums tid, og hans menighet skal stå fast for mitt åsyn, og jeg vil hjemsøke alle som undertrykker ham.
Hans fyrste skal være en av hans egne, og hans hersker skal gå ut fra hans midte. Jeg vil la ham komme nær, og han skal tre fram for meg. For hvem er vel den som våger sitt hjerte for å nærme seg meg? sier Herren.
Og dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
Se, Herrens storm! Vrede farer ut, en virvlende storm; den virvler over hodet på de ugudelige.
Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes planer. I de siste dager skal dere forstå det.