Dette ordet kom til Jeremia om hele Judas folk i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, Judas konge – det er det første året til Nebukadnesar, kongen av Babel,
som profeten Jeremia talte til hele Judas folk og til alle Jerusalems innbyggere, og sa:
Fra det trettende året til Josjia, Amons sønn, Judas konge, og helt til denne dag – nå i tjuetre år – har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere, tidlig og sent, men dere har ikke hørt.
Og Herren sendte til dere alle sine tjenere, profetene, tidlig og sent, men dere hørte ikke, og dere bøyde ikke øret for å høre.
De sa: «Vend om, hver fra sin onde vei og fra deres onde gjerninger, så skal dere få bo på den jorden som Herren ga dere og fedrene deres, fra evighet og til evighet.»
Gå ikke etter andre guder for å tjene dem og tilbe dem, og vekk ikke min harme med deres henders verk, så skal jeg ikke gjøre dere noe ondt.
Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, så dere vakte min harme med deres henders verk, til ulykke for dere selv.
Derfor, så sier hærskarenes Herre: Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
se, jeg sender bud og henter alle slektene fra nord, sier Herren, og jeg sender bud til Nebukadnesar, kongen av Babel, min tjener. Jeg vil føre dem over dette landet og dets innbyggere, og over alle disse folkeslagene rundt omkring; jeg vil slå dem med bann og gjøre dem til en forferdelse og til spott og til evige ruiner.
Og jeg vil fjerne fra dem lyden av fryd og lyden av glede, brudgommens røst og brudens røst, lyden av kvernen og lyset fra lampen.
Og hele dette landet skal bli til en ruin og en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babels konge i sytti år.
Og det skal skje: Når sytti år er fullført, vil jeg hjemsøke kongen i Babel og det folket for deres misgjerning, sier Herren, og også kaldeernes land; jeg vil gjøre det til evige ødemarker.
Og jeg vil la komme over det landet alle mine ord som jeg har talt mot det, alt som er skrevet i denne boken, det som Jeremia har profetert mot alle folkeslagene.
For også dem skal mange folkeslag og store konger gjøre til slaver, og jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerning og etter deres henders verk.
For så sa Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette begeret med vredens vin fra min hånd, og gi alle de folkeslagene som jeg sender deg til, å drikke av det.
Og de skal drikke og rave og rase for sverdet som jeg sender blant dem.
Og jeg tok begeret fra Herrens hånd og ga alle de folkeslagene som Herren sendte meg til, å drikke.
Jerusalem og Judas byer, dets konger og dets stormenn, for å gjøre dem til en ruin, til en ødemark, til spott og til en forbannelse, slik det er på denne dag.
Farao, kongen av Egypt, og hans tjenere og hans fyrster og hele hans folk,
og hele blandingsfolket, alle kongene i landet Us, alle kongene i filisternes land, Asjkalon, Gaza, Ekron og resten av Asjdod.
Edom, Moab og Ammons barn
og alle kongene i Tyrus og alle kongene i Sidon, og kongene på kystlandet bortenfor havet.
Dedan og Tema og Bus og alle som klipper håret ved tinningene,
og alle Arabias konger og alle kongene over blandingsfolket som bor i ørkenen,
og alle Simris konger, og alle Elams konger og alle Medias konger.
Og alle kongene i nord, de nære og de fjerne, den ene med den andre, og alle jordens riker som er på jordens overflate; og kongen av Sjesjak skal drikke etter dem.
Du skal si til dem: Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Drikk og bli drukne, spy og fall, og reis dere ikke opp for sverdet som jeg sender blant dere!
Men hvis de nekter å ta begeret fra din hånd for å drikke, da skal du si til dem: Så sier hærskarenes Herre: Drikke skal dere!
For se, i den byen som mitt navn er nevnt over, begynner jeg å la ulykken ramme – og skulle så dere gå ustraffet? Dere skal ikke gå ustraffet, for jeg kaller på et sverd mot alle som bor på jorden, sier hærskarenes Herre.
Og du skal profetere alle disse ordene for dem og si til dem: Herren skal brøle fra det høye og la sin røst lyde fra sin hellige bolig; ja, brøle skal han over sin beitemark. Et rop som fra dem som tråkker vinpressen, skal han stemme i mot alle som bor på jorden.
Bulderet når til jordens ende, for Herren har en sak med folkeslagene; han går i rette med alt kjød; de ugudelige overgir han til sverdet, sier Herren.
Så sier hærskarenes Herre: Se, ulykke går ut fra folk til folk, og en voldsom storm vekkes fra jordens ytterste ender.
Og Herrens slagne skal på den dagen ligge fra jordens ene ende til den andre; de skal ikke sørges over, ikke samles og ikke begraves; til gjødsel på marken skal de bli.
Hyl, dere hyrder, og skrik! Velt dere i støvet, dere gjeveste i hjorden! For deres dager er fylt til slakt og spredning, og dere skal falle som et kostbart kar.
Hyrdene skal miste sitt tilfluktssted, og de gjeveste i hjorden skal ikke finne redning.
Hør skriket fra hyrdene og hylingen fra de mektige i flokken! For Herren herjer deres beitemark.
Og de fredelige beitemarkene blir tause for Herrens brennende vrede.
Som en ungløve har han forlatt sitt skjul, for landet deres er blitt til en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans glødende vrede.