Da sa Herren til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt åsyn, ville min sjel ikke vende seg til dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, og la dem gå!
Og når de sier til deg: «Hvor skal vi gå ut?» skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt for døden, til døden; og den som er bestemt for sverdet, til sverdet; og den som er bestemt for sulten, til sulten; og den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
Jeg vil sette fire slags straff over dem, sier Herren: sverdet til å drepe og hundene til å slepe bort, og himmelens fugler og jordens dyr til å ete og ødelegge.
Og jeg vil gjøre dem til en skrekk for alle jordens riker, på grunn av Manasse, Hiskias sønn, Judas konge, for det han gjorde i Jerusalem.
For hvem vil ynkes over deg, Jerusalem, og hvem vil sørge over deg? Og hvem vil vike av for å spørre om det går deg vel?
Du har forlatt meg, sier Herren, du vek bakover. Så strakte jeg ut min hånd mot deg og ødela deg; jeg er trett av å ynkes.
Jeg spredte dem med kasteskovl i landets porter; jeg gjorde mitt folk barnløst, jeg ødela dem; fra sine veier vendte de ikke om.
Deres enker er blitt tallrikere for meg enn havets sand. Jeg har ført en ødelegger mot dem, over den unge manns mor ved høylys dag; brått har jeg latt angst og redsel falle over henne.
Hun som fødte sju, vansmekter; hun utånder sin sjel. Hennes sol går ned mens det ennå er dag; hun blir til skamme og må rødme. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Ve meg, min mor, at du fødte meg, en mann til strid og en mann til trette for hele landet! Jeg har ikke lånt ut, og de har ikke lånt til meg, likevel forbanner alle meg.
Herren sa: Sannelig, jeg vil fri deg ut så det går deg vel; sannelig, jeg vil la fienden bønnfalle deg i ulykkens og trengselens tid.
Kan jern knuse jern fra nord og bronse?
Din rikdom og dine skatter gir jeg til plyndring, uten betaling, på grunn av alle dine synder, og innenfor alle dine grenser.
Og jeg vil føre dine fiender over til et land du ikke kjenner; for en ild er tent i min vrede, mot dere skal den brenne.
Du vet det, Herre. Husk meg og se til meg, og krev hevn for meg over mine forfølgere! Ta meg ikke bort i din langmodighet; vit at jeg bærer hån for din skyld.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; dine ord ble meg til fryd og mitt hjerte til glede, for ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud.
Jeg satt ikke i de lystiges lag og jublet; grepet av din hånd satt jeg ensom, for du fylte meg med harme.
Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig? Det nekter å leges. Vil du virkelig være for meg som en sviktende bekk, som vann man ikke kan stole på?
Derfor sier Herren så: Hvis du vender om, vil jeg la deg vende tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
Jeg gjør deg til en uinntakelig bronsemur mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke få overhånd over deg; for jeg er med deg for å frelse deg og redde deg, sier Herren.
Jeg vil redde deg fra de ondes hånd og løse deg ut fra voldsmenns grep.