Og tallet på Israels barn skal bli som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje at på det stedet der det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», skal det sies til dem: «Den levende Guds barn».
Og Judas barn og Israels barn skal samles sammen, og de skal sette over seg én leder og dra opp fra landet; for stor er Jisreels dag.
Si til deres brødre: «Mitt folk», og til deres søstre: «Barmhjertighet».
Gå i rette med deres mor, gå i rette! For hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne sin hordom fra sitt ansikt og sitt ekteskapsbrudd fra mellom sine bryster.
Ellers kler jeg henne naken og stiller henne fram som den dagen hun ble født; jeg gjør henne lik en ørken, gjør henne som et tørt land og lar henne dø av tørst.
Og hennes barn vil jeg ikke forbarme meg over, for de er barn av hor.
For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har handlet skammelig. For hun sa: «Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikke.»
Derfor, se, jeg sperrer din vei med torner; jeg reiser en mur for henne, så hun ikke finner stiene sine.
Hun skal jage etter sine elskere, men ikke innhente dem; hun skal søke dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: «Jeg vil gå og vende tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.»
Hun visste ikke at det var jeg som ga henne kornet, den nye vinen og den friske oljen; jeg ga henne sølv i overflod, og gull som de brukte til Baal.
Derfor vil jeg ta tilbake mitt korn i sin tid og min most i sin fastsatte tid, og jeg vil rive til meg min ull og mitt lin, som skulle dekke hennes nakenhet.
Og nå vil jeg blottlegge hennes skam for hennes elskeres øyne, og ingen skal fri henne ut av min hånd.
Jeg vil gjøre slutt på all hennes fryd, hennes høytid, hennes nymåne og hennes sabbat, og alle hennes festtider.
Jeg vil legge øde hennes vinstokk og hennes fikentre, som hun sa: «De er min lønn, som mine elskere har gitt meg.» Jeg vil gjøre dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.
Jeg vil straffe henne for Baalenes dager, da hun brente røkelse for dem; hun pyntet seg med ring og smykke og gikk etter sine elskere, men meg glemte hun, sier Herren.
Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ødemarken og tale til hennes hjerte.
Jeg vil gi henne hennes vingårder derfra, og Akor-dalen som en håpets dør. Der skal hun svare som i sin ungdoms dager, som på den dagen hun dro opp fra Egypts land.
Og på den dagen, lyder ordet fra Herren, skal du kalle meg «min mann», og du skal ikke lenger kalle meg «min Baal».
Og jeg vil fjerne Baalenes navn fra hennes munn, og de skal ikke lenger minnes ved sitt navn.
Og på den dagen vil jeg slutte en pakt for dem med markens dyr, med himmelens fugler og jordens kryp. Bue og sverd og krig vil jeg bryte bort fra landet, og jeg vil la dem hvile i trygghet.
Og jeg vil trolove meg med deg for evig; jeg vil trolove meg med deg i rettferdighet og rett, i miskunn og barmhjertighet.
Og jeg vil trolove meg med deg i trofasthet, og du skal kjenne Herren.
Og det skal skje på den dagen: Jeg vil svare, sier Herren, jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.
Og jorden skal svare kornet og mosten og oljen, og de skal svare Jisreel.
Jeg vil så henne for meg i landet og forbarme meg over Lo-Ruhama, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og han skal si: Min Gud!