På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på skansen; jeg vil speide for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal svare på mitt klagemål.
Og Herren svarte meg og sa: Skriv ned synet og riss det tydelig på tavlene, så den som leser det, kan løpe.
For ennå venter synet på sin fastsatte tid; det haster mot enden og lyver ikke. Om det drøyer, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli.
Se, oppblåst og uredelig er hans sjel i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
Dessuten er vinen troløs; en hovmodig mann finner ingen ro. Han utvider sitt svelg som dødsriket; han er som døden og blir ikke mett. Han samler til seg alle folkeslag og sanker til seg alle folk.
Skal ikke alle disse ta opp en nidvise om ham, en spottesang og gåter rettet mot ham? De skal si: «Ve den som hoper opp det som ikke er hans – hvor lenge? – og lesser på seg pantegods!»
Skal de ikke brått reise seg, de som biter deg, og våkne, de som ryster deg, så du blir til bytte for dem?
Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal alle de gjenværende folkene plyndre deg, for menneskeblodets skyld og for volden mot landet, mot byen og mot alle som bor i den.
Ve den som skaffer seg ond vinning til sitt hus, for å sette sitt rede i høyden, for å bli reddet fra ulykkens hånd!
Du har planlagt skam for ditt hus ved å utrydde mange folk, og du synder mot din egen sjel.
For steinen roper fra veggen, og bjelken fra treverket svarer den.
Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en stad med urett!
Se, kommer det ikke fra hærskarenes Herre at folk strever for ilden, og folkeslag sliter seg ut for intet?
For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, slik vannene dekker havet.
Ve den som skjenker sin neste, du som blander inn din vrede og gjør ham drukken for å se på deres nakenhet.
Du har mettet deg med skam i stedet for herlighet. Drikk også du, og vis din forhud! Begeret i Herrens høyre hånd skal vende seg til deg, og dyp skam skal komme over din herlighet.
For voldsverket mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen av dyrene skal skremme dem, på grunn av menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor i den.
Hva gagner et utskåret bilde, at dets formgiver har skåret det ut? Eller et støpt bilde, en lærer i løgn? For formgiveren stoler på sitt eget verk når han lager stumme avguder.
Ve den som sier til trestokken: «Våkn opp!» – til en stum stein: «Stå opp!» Skulle den kunne gi rettledning? Se, den er overtrukket med gull og sølv, men det finnes ingen pust i dens indre.
Men Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for hans åsyn, all jorden!