Det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer til krig for å kjempe mot Israel. Da sa Akisj til David: «Du skal vite for visst at du og dine menn skal dra ut i hæren sammen med meg.»
David sa til Akisj: «Derfor skal du få vite hva din tjener vil gjøre.» Da sa Akisj til David: «Derfor setter jeg deg til vokter for mitt hode alle dager.»
Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde fjernet dødningemanerne og sannsigerne fra landet.
Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Da samlet Saul hele Israel, og de slo leir på Gilboa.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv voldsomt.
Og Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer eller ved urim eller ved profetene.
Da sa Saul til tjenerne sine: «Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så jeg kan gå til henne og søke råd hos henne.» Tjenerne hans sa til ham: «Se, i En-Dor er det en kvinne som kan mane fram døde.»
Så gjorde Saul seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to menn, og de kom til kvinnen om natten. Han sa: «Spå meg ved en gjenferdsånd, og hent opp for meg den jeg nevner for deg.»
Da sa kvinnen til ham: «Se, du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet dødningemanerne og spåmennene fra landet. Hvorfor legger du da en snare for mitt liv for å drepe meg?»
Da sverget Saul til henne ved Herren og sa: «Så sant Herren lever, skal ingen skyld ramme deg i denne saken.»
Da sa kvinnen: «Hvem skal jeg hente opp til deg?» Han sa: «Hent Samuel opp til meg.»
Da kvinnen så Samuel, skrek hun med høy røst, og kvinnen sa til Saul: «Hvorfor har du bedratt meg? Du er jo Saul!»
Da sa kongen til henne: «Vær ikke redd! Men hva så du?» Kvinnen sa til Saul: «Jeg så en gud stige opp av jorden.»
Han sa til henne: «Hvordan ser han ut?» Hun svarte: «En gammel mann stiger opp, og han er svøpt i en kappe.» Da forsto Saul at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Samuel sa til Saul: «Hvorfor har du uroet meg og hentet meg opp?» Saul svarte: «Jeg er i stor trengsel; filisterne fører krig mot meg, og Gud har veket fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal la meg få vite hva jeg skal gjøre.»
Da sa Samuel: «Hvorfor spør du meg da, når Herren har veket fra deg og er blitt din fiende?»
Herren har gjort for seg selv slik som han talte ved min hånd; Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
Fordi du ikke hørte på Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede på Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
Og Herren skal også gi Israel sammen med deg i filisternes hånd, og i morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir skal Herren gi i filisternes hånd.
Da falt Saul straks til jorden, så lang han var, og ble svært forferdet over Samuels ord. Det var heller ingen kraft i ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
Kvinnen kom bort til Saul, og da hun så at han var svært forferdet, sa hun til ham: «Se, din slavekvinne har lyttet til din røst; jeg la mitt liv i min hånd og hørte på de ordene du talte til meg.»
Så hør nå også du på din slavekvinnes røst: La meg sette fram et stykke brød for deg. Spis, så du får krefter når du går på veien.
Men han nektet og sa: «Jeg vil ikke spise.» Da nødte både tjenerne hans og kvinnen ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Kvinnen hadde en gjøkalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den; så tok hun mel, eltet det og bakte usyrede brød.
Hun satte det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Så reiste de seg og gikk av sted den natten.