Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Holder ikke David seg skjult på Hakila-høyden, midt imot ødemarken?»
Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ørken, og med ham tre tusen mann, utvalgte av Israel, for å søke etter David i Sifs ørken.
Og Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger midt imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ørkenen, og da han så at Saul var kommet etter ham inn i ørkenen.
David sendte ut speidere og fikk vite med sikkerhet at Saul var kommet.
Da brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul og hans hærfører Abner, Ners sønn, lå. Saul lå i vognborgen, og folket lå leiret rundt ham.
Da tok David til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai sa: «Jeg vil gå ned med deg.»
Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov i vognborgen. Spydet hans var stukket ned i jorden ved hodegjerdet hans, og Abner og folket lå rundt ham.
Da sa Abisjai til David: «I dag har Gud overgitt din fiende i din hånd. La meg nå få nagle ham til jorden med ett eneste støt av spydet, og jeg skal ikke trenge å gjøre det to ganger.»
Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem har lagt hånd på Herrens salvede og gått fri?»
Og David sa: «Så sant Herren lever: Herren skal selv slå ham, enten hans dag kommer og han dør, eller han drar ned i krig og blir revet bort.»
Herren fri meg fra å strekke ut min hånd mot Herrens salvede! Men ta nå spydet som er ved hans hodegjerde, og vannkrukken, og la oss gå.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hodegjerde, og de gikk sin vei. Det var ingen som så det, og ingen som merket det, og ingen som våknet, for de sov alle sammen, for en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte. Det var stor avstand mellom dem.
Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: «Svarer du ikke, Abner?» Og Abner svarte og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
Da sa David til Abner: «Er ikke du en mann? Og hvem er din like i Israel? Hvorfor har du ikke voktet over din herre kongen? For en av folket kom for å ta livet av kongen, din herre.»
Det er ikke godt, det du har gjort. Så sant Herren lever: Dere er dødsens, dere som ikke har voktet over deres herre, over Herrens salvede. Se nå etter: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hans hodegjerde?
Da kjente Saul igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» Og David sa: «Det er min røst, min herre konge.»
Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? For hva har jeg gjort, og hva ondt er det i min hånd?»
Så hør nå, min herre konge, på din tjeners ord: Hvis det er Herren som har egget deg opp mot meg, la ham kjenne duften av et offer. Men hvis det er mennesker, la dem være forbannet for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort så jeg ikke får ha del i Herrens arv, og de sier: 'Gå og tjen andre guder!'
Og nå, la ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens åsyn, for Israels konge har dratt ut for å lete etter en enkelt loppe, slik som når man jager en rapphøne i fjellene.
Da sa Saul: «Jeg har syndet. Vend tilbake, min sønn David! For jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og faret storlig vill.»
David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
Herren skal gjengjelde hver mann hans rettferdighet og hans trofasthet. For Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.
Og se, liksom ditt liv i dag var høyt aktet i mine øyne, slik skal mitt liv være høyt aktet i Herrens øyne, og han skal fri meg fra all nød.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal sannelig få utrettet store ting, og du skal sannelig seire.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.