Og Hanna ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er løftet i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
Ingen er hellig som Herren, for det er ingen utenom deg, og det er ingen klippe som vår Gud.
Tal ikke så mange stolte ord, la ikke frekke ord gå ut av deres munn! For Herren er en allvitende Gud, og av ham veies gjerningene.
De mektiges bue er brutt, og de som snubler, omgjorder seg med kraft.
De mette leier seg ut for brød, og de sultne har sluttet å hungre. Selv den ufruktbare føder sju, og hun med mange barn visner hen.
Herren døder og gjør levende; han fører ned til dødsriket og fører opp.
Herren gjør fattig og gjør rik; han ydmyker, ja, han opphøyer.
Han reiser den ringe opp av støvet, løfter den fattige fra dyngen, for å sette dem sammen med fyrster og la dem arve en trone av herlighet. For Herrens er jordens søyler, og på dem har han satt verden.
Han vokter sine frommes føtter, men de ugudelige skal forstumme i mørket; for ikke ved egen kraft seirer en mann.
De som strider mot Herren, skal knuses; i himmelen tordner han over dem. Herren dømmer jordens ender; han gir sin konge styrke og opphøyer sin salvedes horn.
Så dro Elkana hjem til sitt hus i Rama, men gutten gjorde tjeneste for Herren foran presten Eli.
Men Elis sønner var ryggesløse menn; de kjente ikke Herren.
Prestenes skikk overfor folket var denne: Hver gang en mann ofret et slaktoffer, kom prestens tjener mens kjøttet kokte, med en tretannet gaffel i hånden,
og stakk den ned i karet eller i gryten, i kjelen eller i krukken. Alt det som gaffelen fikk med seg opp, tok presten til seg. Slik gjorde de mot alle i Israel som kom dit til Sjilo.
Selv før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: «Gi kjøtt til å steke for presten! Han vil ikke ta imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
Mannen sa da til ham: «Først må fettet brennes, så kan du ta alt det din sjel lyster.» Da svarte han: «Nei, du skal gi meg det nå, ellers tar jeg det med makt!»
Og de unge mennenes synd var svært stor for Herrens ansikt, for mennene foraktet Herrens offer.
Men Samuel tjente for Herrens åsyn, en gutt omgjordet med en efod av lin.
Og en liten kappe laget moren hans til ham, og den brakte hun opp til ham hvert år når hun dro opp med mannen sin for å ofre det årlige slaktofferet.
Og Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Måtte Herren gi deg avkom av denne kvinnen i stedet for ham som ble overlatt til Herren.» Så dro de hjem igjen.
For Herren så til Hanna, og hun unnfanget og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp hos Herren.
Eli var meget gammel, og han hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.
Da sa han til dem: «Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører om deres onde gjerninger fra hele dette folket.»
Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere får Herrens folk til å synde.
Om en mann synder mot en mann, skal Gud dømme ham; men om en mann synder mot Herren, hvem kan da be for ham? Men de hørte ikke på sin fars røst, for Herren ville la dem dø.
Men gutten Samuel vokste stadig og vant yndest både hos Herren og hos mennesker.
Det kom en gudsmann til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke klart for din fars hus da de var i Egypt, underlagt Faraos hus?»
Og jeg utvalgte ham blant alle Israels stammer til å være prest for meg, til å stige opp på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt åsyn; og jeg ga din fars hus alle ildofferne fra Israels barn.
Hvorfor tramper dere på mitt slaktoffer og mitt grødeoffer, som jeg har påbudt i min bolig? Og du ærer dine sønner mer enn meg, så dere feter dere med det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel.
Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nå lyder ordet fra Herren: Det være langt fra meg! For dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og armen til din fars hus, så ingen i ditt hus skal bli gammel.
Og du skal se trengsel i boligen, midt i alt det gode han gjør mot Israel, og det skal aldri finnes noen gammel i ditt hus.
Men jeg vil ikke utrydde enhver mann av din ætt fra mitt alter, så dine øyne slukner og din sjel vansmekter; og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sine manndomsår.
Og dette skal være tegnet for deg, det som skal ramme dine to sønner, Hofni og Pinehas: På én dag skal de begge dø.
Og jeg vil reise opp for meg en trofast prest; han skal gjøre etter det som er i mitt hjerte og i min sjel. Jeg vil bygge ham et hus som står fast, og han skal vandre for min salvedes åsyn alle dager.
Og det skal skje at enhver som er igjen av ditt hus, skal komme og kaste seg ned for ham for å få en sølvmynt og et brød, og si: «Ta meg inn, jeg ber deg, i en av prestetjenestene, så jeg kan få et stykke brød å spise.»