Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sine sønner: «Hvorfor ser dere på hverandre?»
Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
Da dro ti av Josefs brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med brødrene hans, for han sa: «Det kunne tilstøte ham en ulykke.»
Så kom Israels sønner for å kjøpe korn blant dem som kom, for det var hungersnød i Kanaans land.
Og Josef var herskeren over landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet. Og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som om han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: «Hvor kommer dere fra?» De sa: «Fra Kanaans land for å kjøpe mat.»
Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ham ikke igjen.
Josef husket drømmene han hadde drømt om dem, og sa til dem: «Dere er speidere! Dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent.»
De svarte ham: «Nei, min herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.»
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige folk, dine tjenere er ikke speidere.
Men han sa til dem: «Nei, dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent.»
Da sa de: «Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Og se, den yngste er hos vår far i dag, og den ene er ikke mer.»
Josef sa til dem: «Det er som jeg har sagt til dere: Dere er speidere.»
Ved dette skal dere prøves: Så sant Farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
Send en av dere for å hente broren deres, og dere andre skal holdes fanget. Slik skal ordene deres prøves, om sannheten er hos dere. Hvis ikke, så sant Farao lever, er dere speidere.
Så satte han dem i forvaring i tre dager.
På den tredje dagen sa Josef til dem: «Gjør dette, så skal dere leve. Jeg frykter Gud.
Hvis dere er ærlige folk, skal én av brødrene deres bli bundet i fengselet deres, men dere andre, dra av sted og ta med korn mot hungersnøden i hjemmene deres.
Og før deres yngste bror til meg, så deres ord kan sannes, og dere ikke skal dø.» Og slik gjorde de.
De sa til hverandre: «Sannelig, vi bærer skyld for vår bror, for vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke. Derfor er denne nøden kommet over oss.»
Da svarte Ruben dem og sa: «Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå kreves også hans blod!»
Men de visste ikke at Josef forsto det, for tolken var mellom dem.
Og han vendte seg bort fra dem og gråt. Så vendte han tilbake til dem og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og bandt ham for øynene deres.
Og Josef befalte at de skulle fylle sekkene deres med korn, legge hver manns penger tilbake i sekken hans og gi dem niste med på veien. Og slik gjorde han med dem.
Så lesset de kornet på eslene sine og dro derfra.
Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet sitt fôr på overnattingsstedet, fikk han se pengene sine, og se, de lå i åpningen av sekken hans.
Og han sa til brødrene sine: «Pengene mine er kommet tilbake! Og se, de er i sekken min.» Da sank hjertet i dem, og de vendte seg skjelvende til hverandre og sa: «Hva er dette Gud har gjort mot oss?»
Så kom de til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:
Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Og vi sa til ham: Vi er ærlige folk, vi har ikke vært speidere.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, ta det dere trenger mot hungersnøden i husene deres, og dra av sted.
Og ta med den yngste broren deres til meg, så jeg kan vite at dere ikke er speidere, men ærlige menn. Da skal jeg gi dere broren deres, og dere kan drive handel i landet.
Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Og da de og faren deres så pengepungene, ble de redde.
Og Jakob, deres far, sa til dem: «Dere gjør meg barnløs! Josef er ikke mer, og Simeon er ikke mer, og Benjamin vil dere ta. Alt dette kommer over meg.»
Da sa Ruben til sin far: «Mine to sønner kan du drepe hvis jeg ikke bringer ham til deg. Gi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.»
Men han sa: «Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han er alene tilbake. Dersom en ulykke rammer ham på veien dere skal gå, da bringer dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.»