Det ble hungersnød i landet, foruten den første hungersnøden som var i Abrahams dager. Da dro Isak til Abimelek, filisternes konge, i Gerar.
Herren viste seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg sier deg.
Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil holde den eden jeg sverget til din far Abraham.
Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse landene, og i din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes.
For Abraham lød min røst og holdt mine påbud, mine bud, mine forskrifter og mine lover.»
Så ble Isak boende i Gerar.
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone», så ikke mennene på stedet skulle slå ham i hjel for Rebekkas skyld, siden hun var vakker å se på.
Da han hadde vært der i lang tid, hendte det at Abimelek, filisternes konge, så ut gjennom vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka.
Da kalte Abimelek Isak til seg og sa: «Se, hun er jo din kone! Hvordan kunne du da si: 'Hun er min søster'?» Isak sa til ham: «For jeg tenkte at jeg kunne dø for hennes skyld.»
Da sa Abimelek: «Hva er det du har gjort mot oss? Det var like før en av folket lå med din kone, og da ville du ha ført skyld over oss.»
Så bød Abimelek hele folket og sa: «Den som rører ved denne mannen eller hans kone, skal lide døden.»
Isak sådde i det landet, og det året fikk han hundrefold, og Herren velsignet ham.
Og mannen ble rik, og han ble rikere og rikere, inntil han ble overmåte rik.
Han hadde småfe og storfe og mange tjenere, og filisterne ble misunnelige på ham.
Og alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i hans far Abrahams dager, dem tettet filisterne igjen og fylte dem med jord.
Og Abimelek sa til Isak: «Dra bort fra oss, for du er blitt langt mektigere enn oss.»
Så dro Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og ble boende der.
Og Isak gravde opp igjen de vannbrønnene som de hadde gravd i hans far Abrahams dager, og som filisterne hadde tettet igjen etter Abrahams død. Han ga dem de samme navnene som hans far hadde gitt dem.
Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med levende vann.
Men gjeterne fra Gerar trettet med Isaks gjetere og sa: «Vannet er vårt!» Og han kalte brønnen Esek, fordi de stredes med ham.
Så gravde de en annen brønn, og de stred om den også, og han kalte den Sitna.
Så brøt han opp derfra og gravde en annen brønn. Den trettet de ikke om, og han kalte den Rehobot og sa: «For nå har Herren gjort det romslig for oss, så vi kan være fruktbare i landet.»
Så dro han derfra opp til Beer-Sjeba.
Herren viste seg for ham den natten og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.»
Der bygde han et alter og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt der, og Isaks tjenere gravde en brønn der.
Og Abimelek dro til ham fra Gerar med Ahussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.
Da sa Isak til dem: «Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har drevet meg bort fra dere?»
De sa: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg, og vi sa: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg,
at du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke rørte deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg av sted i fred. Du er nå Herrens velsignede.»
Så holdt han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
Tidlig om morgenen sto de opp og sverget hverandre en ed. Så lot Isak dem gå, og de dro fra ham i fred.
Det skjedde på den dagen at Isaks tjenere kom og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: «Vi har funnet vann.»
Og han kalte den Sjiba; derfor heter byen Beer-Sjeba den dag i dag.
Da Esau var førti år gammel, tok han til koner Judit, datter av hetitten Beeri, og Basmat, datter av hetitten Elon.
De ble en hjertesorg for Isak og Rebekka.