Og hele jorden hadde ett språk og de samme ord.
Da de dro fra øst, fant de en slette i landet Sinear, og der bosatte de seg.
Og de sa til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem godt!» Og de brukte teglstein som stein, og jordbek som mørtel.
Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn med toppen i himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke spres over hele jorden!»
Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde.
Og Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle, og dette er det de begynner å gjøre. Nå vil ingenting av alt de planlegger å gjøre, være umulig for dem.»
Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres der, så den ene ikke forstår den andres språk.
Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de sluttet å bygge byen.
Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han Arpaksjad, to år etter vannflommen.
Og etter at Sem hadde fått Arpaksjad, levde han fem hundre år og fikk sønner og døtre.
Da Arpaksjad hadde levd trettifem år, fikk han Sjelah.
Og etter at Arpaksjad hadde fått Sjelah, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
Da Sjelah hadde levd tretti år, fikk han Eber.
Og etter at Sjelah hadde fått Eber, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
Da Eber hadde levd i trettifire år, fikk han Peleg.
Og etter at Eber hadde fått Peleg, levde han fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
Da Peleg hadde levd tretti år, fikk han Re'u.
Og etter at Peleg hadde fått Re'u, levde han to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
Da Re'u hadde levd trettito år, fikk han Serug.
Og etter at Re'u hadde fått Serug, levde han to hundre og sju år og fikk sønner og døtre.
Da Serug hadde levd tretti år, fikk han Nahor.
Og etter at Serug hadde fått Nahor, levde han to hundre år og fikk sønner og døtre.
Da Nahor hadde levd i tjueni år, fikk han Tarah.
Og etter at Nahor hadde fått Tarah, levde han hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
Da Tarah hadde levd sytti år, fikk han Abram, Nahor og Haran.
Dette er Tarahs ættehistorie: Tarah fikk Abram, Nahor og Haran, og Haran fikk Lot.
Og Haran døde mens hans far Tarah levde, i sitt fødeland, i Ur i Kaldea.
Og Abram og Nahor tok seg koner. Navnet på Abrams kone var Sarai, og navnet på Nahors kone var Milka, datter av Haran, far til Milka og far til Jiska.
Og Sarai var ufruktbar; hun hadde ikke noe barn.
Og Tarah tok med seg Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin svigerdatter, sin sønn Abrams kone, og de dro ut sammen fra Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. Og de kom til Harran og bosatte seg der.
Og Tarahs dager ble to hundre og fem år, og Tarah døde i Harran.