Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
Og han samlet alle Israels høvdinger og prestene og levittene.
Og levittene ble talt fra trettiårsalderen og oppover, og tallet på dem, hode for hode, mann for mann, var trettiåtte tusen.
Av disse skulle tjuefire tusen forestå arbeidet på Herrens hus, og seks tusen skulle være tilsynsmenn og dommere,
og fire tusen skulle være dørvoktere, og fire tusen skulle lovsynge Herren med instrumentene jeg har laget til lovsang.
Og David delte dem inn i skifter etter Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari.
Til gersjonittene hørte Ladan og Sjimi.
Ladans sønner var Jehiel, overhodet, og Setam og Joel – tre i alt.
Sjimis sønner var Sjelomot, Hasiel og Haran; disse tre var overhodene for fedrenehusene til Ladan.
Og Sjimis sønner var Jahat, Sina, Jeusj og Beria; disse var Sjimis sønner, fire i tallet.
Jahat var overhodet, og Sisa den andre. Men Jeusj og Beria hadde ikke mange sønner; derfor ble de regnet som ett fedrenehus ved én mønstring.
Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel – fire i tallet.
Amrams sønner var Aron og Moses. Aron ble utskilt for å helliges som høyhellig, han og hans sønner til evig tid, for å brenne røkelse for Herrens ansikt, for å tjene ham og for å velsigne i hans navn til evig tid.
Men sønnene til Moses, Guds mann, ble regnet til Levi stamme.
Moses' sønner var Gersjom og Elieser.
Av Gersjoms sønner var Sjubael overhodet.
Og Eliesers sønner var Rehabja, som var overhode. Elieser hadde ingen andre sønner, men Rehabjas sønner ble overmåte tallrike.
Av Jishars sønner var Sjelomit overhodet.
Hebrons sønner var Jeria, overhodet, Amarja, den andre, Jahasiel, den tredje, og Jekamam, den fjerde.
Ussiels sønner: Mika var overhodet, og Jissija den andre.
Meraris sønner var Mahli og Musji. Mahlis sønner var Elasar og Kisj.
Da Elasar døde, hadde han ingen sønner, men bare døtre. Og Kisjs sønner, frendene deres, tok dem til ekte.
Musjis sønner var Mahli, Eder og Jeremot – tre i tallet.
Dette var Levis sønner etter sine fedrenehus, overhodene for fedrenehusene etter deres mønstring, etter tallet på navnene, hode for hode, de som utførte arbeidet ved tjenesten i Herrens hus, fra tjueårsalderen og oppover.
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han bor i Jerusalem til evig tid.
Og levittene trenger heller ikke lenger å bære tabernaklet og alle dets redskaper til tjenesten.
For etter Davids siste ord ble tallet på Levis sønner regnet fra tjue år og oppover.
For deres plass var ved Arons sønners side til tjenesten i Herrens hus, over forgårdene og kamrene, over renselsen av alt det hellige og over arbeidet med tjenesten i Guds hus.
De hadde ansvar for skuebrødene, det fine melet til grødeofferet, de usyrede leivene, takken, det som er eltet, og alle hulmål og lengdemål.
Og hver morgen skulle de stå og takke og prise Herren, og likeså om aftenen.
Og de skulle hjelpe til ved all ofring av brennoffer til Herren på sabbatene, nymånedagene og høytidene, i det antall som er fastsatt etter forskriften for dem, og alltid stå for Herrens åsyn.
Slik skulle de ivareta det som skulle ivaretas ved møteteltet og det som skulle ivaretas ved helligdommen, og det som skulle ivaretas for sine brødre, Arons sønner, ved tjenesten i Herrens hus.