Da Salomo hadde fullført byggingen av Herrens hus og kongens hus, og alt det Salomo hadde lyst til og ønsket å gjøre,
da åpenbarte Herren seg for Salomo for annen gang, slik som han hadde åpenbart seg for ham i Gibeon.
Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din ydmyke begjæring som du har båret fram for mitt åsyn. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å sette mitt navn der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
Og du, hvis du vandrer for mitt åsyn slik din far David vandret, i hjertets oppriktighet og i rettskaffenhet, så du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
da vil jeg grunnfeste ditt kongerikes trone over Israel for evig, slik som jeg talte til din far David da jeg sa: Det skal aldri mangle deg en mann på Israels trone.
Men hvis dere og barna deres vender dere bort fra meg og ikke holder mine bud og mine forskrifter, som jeg har lagt fram for dere, men går og tjener andre guder og tilber dem,
da skal jeg utrydde Israel fra overflaten av det landet jeg har gitt dem. Og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg sende bort fra mitt åsyn; og Israel skal bli til et ordtak og et spottord blant alle folk.
Og selv om dette huset er høyt, skal hver den som går forbi det, bli forferdet og plystre hånlig. Og de skal si: «Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?»
Da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, han som førte deres fedre ut av Egypts land, og holdt seg til andre guder, tilba dem og dyrket dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.
Da de tjue årene var omme, da Salomo hadde bygd de to husene, Herrens hus og kongens hus.
Hiram, kongen av Tyrus, hadde forsynt Salomo med sedertre og sypresstre og gull, alt etter hans ønske. Da ga kong Salomo Hiram tjue byer i landet Galilea.
Så dro Hiram ut fra Tyrus for å se på byene som Salomo hadde gitt ham, men de behaget ham ikke.
Han sa: «Hva er dette for byer du har gitt meg, min bror?» Og han kalte dem Kabuls land, og slik heter de den dag i dag.
Og Hiram hadde sendt kongen hundre og tjue talenter gull.
Og dette er beretningen om det pliktarbeidet som kong Salomo utskrev for å bygge Herrens hus og sitt eget hus, Millo, Jerusalems mur, Hasor, Megiddo og Geser.
Farao, kongen i Egypt, hadde dratt opp og inntatt Geser. Han brente den med ild, drepte kanaaneerne som bodde i byen, og ga den i medgift til sin datter, Salomos kone.
Så bygde Salomo Geser og Nedre Bet-Horon,
og Baalat og Tadmor i ørkenen der i landet.
Og alle forrådsbyene som Salomo hadde, og vognbyene og rytterbyene, og alt det Salomo hadde lyst til å bygge i Jerusalem, på Libanon og i hele det landet han hersket over.
Alt det folket som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene, de som ikke var av Israels barn.
Deres etterkommere som var igjen i landet etter dem, fordi Israels barn ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem utskrev Salomo til pliktarbeid, og slik har det vært til denne dag.
Men av Israels barn gjorde Salomo ingen til slave, for de var krigsmenn og hans tjenere og hans høvdinger og hans offiserer og høvedsmenn for hans stridsvogner og hans ryttere.
Dette var sjefene for oppsynsmennene som hadde tilsyn med arbeidet for Salomo: fem hundre og femti; de rådet over folket som utførte arbeidet.
Men Faraos datter flyttet opp fra Davidsbyen til huset sitt, som han hadde bygd for henne. Da bygde han Millo.
Tre ganger om året ofret Salomo brennoffer og fredsoffer på alteret han hadde bygd for Herren, og han brente røkelse ved det som sto for Herrens åsyn. Slik fullførte han huset.
Kong Salomo bygde også en skipsflåte i Esjon-Geber, som ligger ved Elot, på bredden av Sivsjøen i Edoms land.
Og Hiram sendte sine tjenere på skipene, sjøfolk som kjente havet, sammen med Salomos tjenere.
De kom til Ofir og hentet gull derfra, fire hundre og tjue talenter, og brakte det til kong Salomo.