Da dagene nærmet seg da David skulle dø, bød han sin sønn Salomo og sa:
Jeg går all jordens vei. Vær sterk og vær en mann!
Og ta vare på det Herren din Gud har pålagt deg å vokte, så du vandrer på hans veier og holder hans forskrifter, hans bud, hans lover og hans vitnesbyrd, slik det står skrevet i Mose lov, for at du skal handle klokt i alt du gjør, og overalt hvor du vender deg.
For at Herren skal oppfylle sitt ord, det som han talte om meg da han sa: «Dersom dine sønner vokter sin vei og vandrer for mitt åsyn i sannhet, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri – sa han – fattes deg en mann på Israels trone.»
Og du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg – hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter: Han drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet om livet sitt og på skoene på føttene sine.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår fare i fred ned til dødsriket.
Men mot sønnene til gileaditten Barsillai skal du vise godhet, og de skal være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
Og se, du har hos deg Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en voldsom forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke la deg dø for sverdet.
Og nå, la ham ikke slippe ustraffet, for du er en vis mann og vet hva du skal gjøre med ham; du skal føre hans grå hår med blod ned til dødsriket.
Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids stad.
Den tiden David regjerte over Israel, var førti år. I Hebron regjerte han i sju år, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år.
Og Salomo satt på sin far Davids trone, og hans kongedømme sto overmåte fast.
Men Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du med fred?» Han svarte: «Fred.»
Så sa han: «Jeg har et ord til deg.» Hun sa: «Tal!»
Da sa han: «Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet vendte seg og ble min brors, for det var fra Herren det ble hans.»
«Og nå har jeg én bønn å be deg om; vis meg ikke bort!» Hun sa til ham: «Tal!»
Da sa han: «Si, jeg ber deg, til kong Salomo – for han vil ikke avvise deg – at han skal gi meg Abisjag fra Sjunem til kone.»
Da sa Batseba: «Godt, jeg skal tale til kongen for deg.»
Så gikk Batseba inn til kong Salomo for å tale med ham om Adonja. Kongen reiste seg og gikk henne i møte, og han bøyde seg dypt for henne. Så satte han seg på sin trone, og han satte fram en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
Hun sa: «Én liten bønn ber jeg deg om; vis meg ikke bort!» Kongen svarte henne: «Be, min mor, for jeg skal ikke vise deg bort.»
Da sa hun: «La Abisjag fra Sjunem bli gitt til din bror Adonja til kone.»
Da svarte kong Salomo og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be da like godt om kongedømmet for ham – han er jo min eldre bror – ja, både for ham og for presten Abjatar og for Joab, Serujas sønn!»
Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og enda mer, for mot sitt eget liv har Adonja talt dette ordet!»
Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone, og som har bygget meg et hus slik han har talt: I dag skal Adonja dø!
Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn, og han hogg ham ned, så han døde.
Og til presten Abjatar sa kongen: «Gå til Anatot, til jordene dine, for du er en dødens mann. Men i dag vil jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herren Guds ark foran min far David, og fordi du led med i alt det min far led.»
Så drev Salomo Abjatar bort fra å være prest for Herren, for å oppfylle Herrens ord, det han hadde talt mot Elis hus i Sjilo.
Da ryktet nådde Joab – for Joab hadde holdt med Adonja, men han hadde ikke holdt med Absalom – flyktet Joab til Herrens telt og grep fatt i alterets horn.
Det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og se, han står ved siden av alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, og sa: «Gå og hugg ham ned!»
Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til ham: «Så sier kongen: Gå ut!» Men han svarte: «Nei, for her vil jeg dø.» Og Benaja bar bud tilbake til kongen og sa: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»
Da sa kongen til ham: Gjør som han har sagt, hugg ham ned og begrav ham. Slik skal du fjerne det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Herren skal la hans blod komme tilbake på hans hode, fordi han hogg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn ham, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste om det: Abner, sønn av Ner, Israels hærfører, og Amasa, sønn av Jeter, Judas hærfører.
Deres blod skal vende tilbake på Joabs hode og på hans ætts hode til evig tid. Men for David og hans ætt, hans hus og hans trone skal det være fred til evig tid fra Herren.
Da gikk Benaja, Jojadas sønn, opp og slo ham ned og drepte ham; og han ble begravet ved sitt hus i ørkenen.
Og kongen satte Benaja, Jojadas sønn, over hæren i hans sted, og kongen satte presten Sadok inn i stedet for Abjatar.
Så sendte kongen bud og kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke ut derfra, verken hit eller dit.»
For den dagen du går ut og går over Kidron-bekken, skal du vite for visst at du sannelig skal dø; ditt blod skal være på ditt eget hode.
Da sa Sjimi til kongen: «Det er et godt ord. Slik min herre kongen har talt, slik skal din tjener gjøre.» Og Sjimi ble boende i Jerusalem i lang tid.
Men da tre år var gått, hendte det at to av Sjimis tjenere rømte til Akisj, sønn av Maaka, kongen i Gat. Og det ble meldt til Sjimi: «Se, tjenerne dine er i Gat.»
Da reiste Sjimi seg og salte eselet sitt; han dro til Gat, til Akisj, for å lete etter tjenerne sine. Sjimi dro av sted og brakte tjenerne sine med seg fra Gat.
Og det ble fortalt Salomo at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.
Da sendte kongen bud og kalte til seg Sjimi og sa til ham: «Tok jeg deg ikke i ed ved Herren og advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit og dit, skal du vite for visst at du sannelig skal dø? Og du sa til meg: Ordet er godt, jeg har hørt det.»
Hvorfor har du da ikke holdt eden ved Herren og det budet jeg påla deg?
Da sa kongen til Sjimi: «Du kjenner selv alt det onde som ditt hjerte vet om, det du gjorde mot min far David. Herren lar din ondskap vende tilbake på ditt eget hode.»
Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn til evig tid.
Så befalte kongen Benaja, Jojadas sønn, og han gikk ut og hogg ham ned, så han døde. Og kongedømmet stod fast i Salomos hånd.