Ahab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
Da sendte Jesabel et bud til Elia og lot si: «Måtte gudene gjøre slik mot meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som med livet til en av dem!»
Da han så det, reiste han seg og dro av sted for å berge livet. Han kom til Beer-Sjeba, som hører til Juda, og der lot han tjenestegutten sin bli igjen.
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom og satte seg under en gyvelbusk, og han ba om å få dø og sa: «Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Så la han seg ned og sov under en gyvelbusk. Og se, en engel rørte ved ham og sa til ham: «Stå opp og spis!»
Han så seg om, og se, ved hodet hans lå en kake stekt på glødende steiner, og en krukke med vann. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
Men Herrens engel kom tilbake for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis! For veien er for lang for deg.»
Da sto han opp og spiste og drakk. Og i kraft av den maten gikk han i førti dager og førti netter, helt til Guds fjell, Horeb.
Der gikk han inn i hulen og overnattet der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
Han sa: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er alene igjen, og de søker mitt liv for å ta det.»
Han sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn!» Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rev fjell og knuste klipper, fór fram foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Og etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden kom lyden av en stille, tynn sus.
Da Elia hørte det, sveipte han ansiktet sitt i kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt. Dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Da sa Herren til ham: «Gå, vend tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
Og Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
Og det skal skje: Den som unnslipper Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som unnslipper Jehus sverd, skal Elisja drepe.
Men jeg vil la sju tusen bli tilbake i Israel: alle knær som ikke har bøyd seg for Baal, og hver munn som ikke har kysset ham.»
Og han gikk derfra og fant Elisja, sønn av Sjafat, mens han pløyde. Tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte paret. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
Da forlot han oksene og sprang etter Elia og sa: «La meg få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå, vend tilbake! For hva har jeg gjort med deg?»
Da vendte han tilbake fra ham. Han tok okseparet og slaktet dem, og med oksenes redskaper kokte han kjøttet. Han ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, fulgte Elia og tjente ham.