Overhodene for fedrenehusene i slekten til Gileads sønner – sønn av Makir, sønn av Manasse – av Josefs sønners slekter, trådte fram og talte for Moses og for lederne, overhodene for fedrenehusene til Israels barn.
Og de sa: «Herren har pålagt min herre å gi landet som arv ved loddkasting til Israels barn, og min herre er blitt pålagt av Herren å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre.»
Men hvis de blir gift med menn fra en av de andre stammene til Israels barn, blir deres arv tatt fra våre fedres arv og lagt til arven til den stammen de kommer til å tilhøre. Slik blir den trukket fra vår arvelodd.
Og når jubelåret kommer for Israels barn, skal deres arvelodd legges til arvelodden til den stammen de tilhører, og deres arvelodd skal bli trukket fra arvelodden til våre fedres stamme.
Da bød Moses Israels barn etter Herrens ord og sa: «Josefs sønners stamme taler rett.»
Dette er det ord Herren har befalt om Selofhads døtre: De kan gifte seg med hvem de selv ønsker, men de må bare gifte seg innen sin fars stammes slekt.
Ingen arv hos Israels barn skal gå over fra stamme til stamme, for hver og en av Israels barn skal holde fast ved arven fra sine fedres stamme.
Og enhver datter som arver en eiendom blant Israels barns stammer, skal bli kone til en fra en slekt i hennes fars stamme, så hver av Israels barn kan arve sine fedres eiendom.
Og ingen arv skal gå over fra én stamme til en annen, for Israels barns stammer skal holde fast hver ved sin arv.
Slik Herren befalte Moses, slik gjorde Selofhads døtre.
Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, Selofhads døtre, ble gift med sine farbrødres sønner.
De giftet seg med menn fra slektene til Manasses sønner, Josefs sønn, og slik forble deres arv i stammen til deres fars slekt.
Dette er de bud og lover som Herren bød Israels barn ved Moses på Moabs sletter ved Jordan, overfor Jeriko.