Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, sønn av Pelet, Rubens sønner.
De reiste seg opp mot Moses sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utvalgte menn i forsamlingen, navngjetne menn.
De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå får det være nok! For hele menigheten, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere da over Herrens forsamling?»
Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
Og han talte til Korah og til hele hans flokk og sa: «I morgen vil Herren gjøre kjent hvem som tilhører ham og hvem som er hellig, og la ham komme nær til seg. Og den han utvelger, vil han la komme nær til seg.»
Gjør dette: Ta dere ildkar, Korah og hele hans flokk.
Ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen som Herren utvelger, han skal være den hellige. Det er nok for dere, Levis sønner!
Og Moses sa til Korah: «Hør nå, dere Levis sønner!»
Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å føre dere nær til seg, så dere kan utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå framfor menigheten for å tjene den?
Han har latt deg komme nær til seg, og med deg alle dine brødre, Levis sønner; og nå søker dere også prestedømmet?
Derfor, du og hele din flokk som har samlet dere mot Herren – og Aron, hva er han, at dere murrer mot ham?
Så sendte Moses bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi vil ikke gå opp!»
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du også vil gjøre deg til hersker over oss?
Heller ikke har du ført oss til et land som flyter av melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder som arvelodd. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: «Vend deg ikke til deres offergave! Ikke et eneste esel har jeg tatt fra dem, og jeg har ikke gjort en eneste av dem noe ondt.»
Og Moses sa til Korah: «Du og hele din flokk skal i morgen stå fram for Herrens åsyn – du og de og Aron.»
Ta hver sitt ildkar og legg røkelse på dem, og bær hver sitt ildkar fram for Herrens åsyn – to hundre og femti ildkar; også du og Aron, hver sitt ildkar.
Så tok hver mann sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse på dem, og de stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron.
Og Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Skill dere ut fra midten av denne menigheten, så skal jeg gjøre ende på dem på et øyeblikk.
Da falt de på sitt ansikt og sa: «Gud, du Gud over åndene i alt kjød! Skal én mann synde, og du bli vred på hele menigheten?»
Da talte Herren til Moses og sa:
Tal til menigheten og si: Trekk dere unna området rundt boligen til Korah, Datan og Abiram!
Da reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte etter ham.
Og han talte til menigheten og sa: «Trekk dere bort fra teltene til disse ugudelige mennene, og rør ikke ved noe som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.»
Da trakk de seg bort fra boligen til Korah, Datan og Abiram, fra alle kanter. Men Datan og Abiram gikk ut og stilte seg i inngangen til teltene sine, sammen med sine koner, sine sønner og sine småbarn.
Og Moses sa: «Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene, og at det ikke er av mitt eget hjerte.»
Hvis disse dør slik alle mennesker dør, og de hjemsøkes slik alle mennesker blir hjemsøkt, da har ikke Herren sendt meg.
Men dersom Herren skaper noe helt nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som er deres, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har vist forakt for Herren.
Og det skjedde, da han hadde fullført å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, og alle menneskene som tilhørte Korah, og alt de eide.
De fór levende ned i dødsriket, de og alt som tilhørte dem. Jorden lukket seg over dem, og de omkom og ble borte fra forsamlingens midte.
Og hele Israel som var rundt dem, flyktet da de hørte skriket deres, for de sa: «Tenk om jorden sluker oss!»
Og ild fór ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.