Så vendte vi om og dro oppover veien til Basan. Da dro Og, kongen i Basan, ut mot oss, han og hele sitt folk, til kamp ved Edre'i.
Og Herren sa til meg: «Frykt ikke for ham! For i din hånd har jeg gitt ham og hele hans folk og hans land, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.»
Så ga Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd, og vi slo ham til det ikke var noen overlevende igjen etter ham.
Vi inntok den gang alle hans byer; det var ikke én by vi ikke tok fra dem – seksti byer, hele Argob-området, Ogs rike i Basan.
Alle disse var befestede byer med høye murer, porter og bommer, foruten svært mange landsbyer.
Vi slo dem med bann, slik vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesjbon; hver by slo vi med bann – menn, kvinner og barn.
Men alt kveget og hærfanget fra byene plyndret vi for oss selv.
Slik tok vi på den tiden landet fra de to amorittkongenes hånd hinsides Jordan, fra Arnon-elven til Hermon-fjellet.
Sidonierne kaller Hermon Sirjon, og amorittene kaller det Senir.
Alle byene på høysletten og hele Gilead og hele Basan, helt til Salka og Edre'i, byer i Ogs rike i Basan.
For bare Og, kongen av Basan, var igjen av resten av refaittene. Se, sengen hans, en jernseng – står den ikke i Rabba hos Ammons sønner? Den er ni alen lang og fire alen bred, målt etter en manns alen.
Dette landet tok vi i besittelse på den tiden. Fra Aroer, som ligger ved Arnon-elven, og halvparten av Gilead-fjellene med byene der, ga jeg til rubenittene og gadittene.
Og resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, ga jeg til Manasses halve stamme. Hele Argob-området – hele dette Basan kalles refaittenes land.
Ja'ir, Manasses sønn, tok hele Argob-landet, helt til grensen mot gesjurittene og maakatittene. Han oppkalte dem etter sitt eget navn og kalte Basan for Ja'irs teltbyer, slik det heter helt til denne dag.
Og til Makir ga jeg Gilead.
Og til rubenittene og gadittene ga jeg landet fra Gilead til Arnon-elven, med midten av elven som grense, og til Jabbok-elven, grensen til Ammons barn,
og Araba-sletten og Jordan og grenseområdet, fra Kinneret til Araba-havet, Salthavet, nedenfor Pisga-liene mot øst.
På den tid befalte jeg dere og sa: «Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eie. Væpnet skal dere dra over foran brødrene deres, Israels barn, alle stridsdyktige menn.»
Bare deres koner, barn og buskap – jeg vet at dere har mye buskap – skal bli boende i de byene jeg har gitt dere.
Inntil Herren gir deres brødre ro, slik som dere, og også de tar det landet i eie som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan; da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.
Og på den tiden bød jeg Josva og sa: «Dine egne øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle rikene du drar over til.»
Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud, han kjemper for dere.
Og på den tiden bønnfalt jeg Herren og sa:
Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. For hvem er den gud i himmelen og på jorden som kan gjøre slike gjerninger og storverk som dine?
La meg nå få dra over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellandet og Libanon!
Men Herren ble vred på meg for deres skyld, og han hørte ikke på meg. Herren sa til meg: «La det være nok! Tal ikke mer til meg om denne saken.»
Stig opp på toppen av Pisga og løft dine øyne mot vest og mot nord og mot sør og mot øst, og se med dine egne øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
Gi Josva befaling, styrk ham og gjør ham modig! For han skal gå over foran dette folket, og han skal gi dem det landet du får se, til arv.
Så ble vi i dalen, midt imot Bet-Peor.