De levittiske prestene, hele Levis stamme, skal ikke ha noen del og arv sammen med Israel. Herrens ildofre og hans arv skal de spise.
Men han skal ikke ha noen arv blant sine brødre; Herren er hans arv, slik han har sagt til ham.
Og dette skal være prestenes rett fra folket, fra dem som ofrer slaktoffer, enten det er okse eller sau: De skal gi presten bogen, kjevene og vommen.
Førstegrøden av kornet ditt, den nye vinen din og oljen din, og den første ullen fra småfeet ditt skal du gi ham.
For ham har Herren din Gud utvalgt blant alle dine stammer, til å stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner, alle dager.
Når en levitt kommer fra en av dine byer i hele Israel, der han bor, og kommer med hele sin sjels lengsel til det stedet Herren utvelger,
da skal han gjøre tjeneste i Herren sin Guds navn, likesom alle hans brødre, levittene, som står der for Herrens åsyn.
De skal få like store deler å spise, unntatt det han har fått ved salg av sin fedrearv.
Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke lære å gjøre etter disse folkeslagenes vederstyggeligheter.
Hos deg skal det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ingen spåmann, ingen tegntyder, ingen varseltyder eller trollmann,
eller en som binder med besvergelser, en som spør en gjenferdsånd eller en sannsiger, eller en som søker råd hos de døde.
For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren, og på grunn av disse vederstyggelighetene driver Herren din Gud dem bort foran deg.
Helhjertet skal du være for Herren din Gud.
For disse folkeslagene som du skal drive ut, de hører på tegntydere og spåmenn; men deg har Herren din Gud ikke tillatt slikt.
En profet fra din midte, av dine brødre, en som meg, skal Herren din Gud reise opp for deg. Ham skal dere høre på.
Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «Jeg vil ikke lenger høre Herren min Guds røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, så jeg ikke dør.»
Da sa Herren til meg: «De har talt vel i det de har sagt.»
En profet vil jeg reise opp for dem fra deres brødres midte, en som deg, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
Og den mannen som ikke hører på mine ord, som han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.
Men den profeten som i overmot drister seg til å tale et ord i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.
Og om du sier i ditt hjerte: «Hvordan skal vi kjenne det ordet som Herren ikke har talt?»
Når en profet taler i Herrens navn, og ordet ikke skjer og ikke inntreffer, da er det et ord som Herren ikke har talt. I overmot har profeten talt det; du skal ikke frykte ham.