Hvert sjuende år skal du holde et ettergivelsesår.
Og slik skal det være med ettergivelsen: Enhver som har lånt ut noe til sin neste, skal ettergi det. Han skal ikke kreve sin neste og sin bror, for en ettergivelse er utropt for Herren.
Utlendingen kan du kreve, men det du har til gode hos din bror, skal din hånd ettergi.
Likevel skal det ikke være noen fattig hos deg, for Herren vil velsigne deg rikelig i det landet Herren din Gud gir deg som arv for å ta det i eie.
Bare om du virkelig lyder Herren din Guds røst, så du legger vinn på å holde og gjøre hele dette budet som jeg pålegger deg i dag.
For Herren din Gud vil velsigne deg, slik som han har lovet deg. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv skal du ikke låne; og du skal herske over mange folkeslag, men over deg skal de ikke herske.
Hvis det finnes en fattig hos deg, en av dine brødre innenfor en av dine porter i det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke herde ditt hjerte og ikke lukke din hånd for din fattige bror.
Nei, du skal sannelig åpne din hånd for ham og sannelig låne ham nok til det han mangler, alt det han trenger.
Vokt deg så det ikke oppstår en ussel tanke i ditt hjerte, så du sier: «Det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg», og du ser med onde øyne på din fattige bror og ikke gir ham noe. For da vil han rope til Herren mot deg, og det blir deg til synd.
Du skal sannelig gi ham, og ditt hjerte skal ikke være ondt når du gir ham; for på grunn av dette skal Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du legger din hånd på.
For det vil aldri mangle fattige i landet; derfor påbyr jeg deg og sier: Du skal sannelig åpne din hånd for din bror, for din nødlidende og din fattige i landet ditt.
Når din bror, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg, skal han tjene deg i seks år. I det sjuende året skal du sende ham fri fra deg.
Og når du sender ham fri fra deg, skal du ikke sende ham tomhendt bort.
Du skal utruste ham rikelig fra småfeet ditt, fra treskeplassen din og fra vinpressen din; slik Herren din Gud har velsignet deg, skal du gi ham.
Du skal huske at du selv var slave i landet Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor befaler jeg deg dette i dag.
Men hvis han sier til deg: «Jeg vil ikke gå bort fra deg», fordi han elsker deg og ditt hus, og fordi han har det godt hos deg,
da skal du ta sylen og stikke den gjennom øret hans og inn i døren, så skal han være din slave for alltid. Det samme skal du gjøre med din slavekvinne.
La det ikke falle deg tungt når du sender ham fri fra deg, for han har tjent deg i seks år for det dobbelte av en dagleiers lønn. Da skal Herren din Gud velsigne deg i alt du gjør.
Hvert førstefødt hanndyr som fødes blant storfeet og småfeet ditt, skal du hellige til Herren din Gud. Du skal ikke arbeide med den førstefødte oksen din, og du skal ikke klippe det førstefødte av småfeet ditt.
For Herren din Guds åsyn skal du og ditt hus spise det, år etter år, på det stedet Herren utvelger.
Men har det et lyte, er det halt eller blindt eller har noe annet ondt lyte, skal du ikke ofre det til Herren din Gud.
Innenfor dine porter skal du ete det; både den urene og den rene sammen, som en gasell eller en hjort.
Bare dets blod skal du ikke spise; du skal helle det ut på jorden som vann.