Etter disse hendelsene, da kong Ahasverus’ harme hadde lagt seg, kom han til å tenke på Vasjti, på det hun hadde gjort, og på det som var besluttet om henne.
Da sa kongens unge menn, de som tjente ham: «La det bli søkt etter unge, vakre jomfruer til kongen.
La kongen utnevne tilsynsmenn i alle provinsene i sitt rike, og de skal samle alle unge, vakre jomfruer til borgen Susa, til kvinnenes hus, under tilsyn av Hege, kongens evnukk, kvinnevokteren, og la dem få sine skjønnhetsmidler.
Og den unge kvinnen som behager kongen, skal være dronning i Vasjtis sted.» Dette rådet fant kongen godt, og han gjorde så.
I borgen Susa var det en jødisk mann ved navn Mordekai, sønn av Ja'ir, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, en benjaminitt.
Han var blitt ført i eksil fra Jerusalem sammen med de bortførte som ble ført i eksil sammen med Jekonja, Judas konge, dem som Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde ført i eksil.
Han var fosterfar til Hadassa, det er Ester, hans farbrors datter, for hun hadde verken far eller mor. Den unge piken var velskapt og vakker å se på, og da hennes far og mor døde, tok Mordekai henne til seg som sin datter.
Da kongens ord og hans forordning ble kunngjort, og mange unge kvinner ble samlet i borgen Susa under Hegais tilsyn, ble også Ester hentet til kongens hus, til Hegai, kvinnevokteren.
Den unge piken behaget ham og vant miskunn hos ham. Han skyndte seg å gi henne hennes skjønnhetsmidler og hennes matrasjoner, sammen med de sju utvalgte pikene hun skulle få fra kongens hus. Han flyttet henne og pikene hennes til den beste delen av kvinnehuset.
Ester røpet ikke sitt folk og sin ætt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle fortelle det.
Og hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbake foran forgården til kvinnehuset for å få vite hvordan det sto til med Ester, og hva som ble gjort med henne.
Og når turen kom for hver enkelt ung kvinne til å gå inn til kong Ahasverus, etter at hun i tolv måneder hadde fulgt forskriften for kvinnene – for slik ble dagene for deres skjønnhetspleie fullført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende krydder og med kvinnenes skjønnhetsmidler,
da kom den unge kvinnen inn til kongen: Alt hun ba om, ble gitt henne til å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.
Om aftenen gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av Sjaasgas, kongens evnukk, vokteren av medhustruene. Hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.
Da turen kom til Ester, datter av Abihajil, onkelen til Mordekai – han som hadde tatt henne til seg som datter – til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, kvinnevokteren, sa. Og Ester vant yndest hos alle som så henne.
Så ble Ester hentet til kong Ahasverus, til hans kongelige hus, i den tiende måneden, det er måneden tebet, i hans regjerings sjuende år.
Og kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant nåde og gunst hos ham mer enn alle de andre jomfruene. Han satte en kongelig krone på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.
Så holdt kongen et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere, Esters gjestebud. Han ga provinsene fritak og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
Da jomfruer ble samlet for andre gang, satt Mordekai i kongens port.
Ester fortalte ikke om sin ætt og sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne; og Ester gjorde etter Mordekais ord, slik hun hadde gjort da hun var i pleie hos ham.
I de dager, mens Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker som voktet dørterskelen, vrede og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester; og Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
Saken ble undersøkt og funnet å være sann, og de ble begge hengt på et tre. Dette ble skrevet ned i krønikeboken i kongens påsyn.