Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Skal ikke hyrdene røkte hjorden?
Dere spiser fettet og kler dere med ullen; det fete slakter dere, men hjorden gjeter dere ikke.
De svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke helbredet, det sønderbrutte har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke søkt etter. Men med makt har dere hersket over dem, og med hardhet.
De ble spredt uten hyrde; de ble til føde for alle markens ville dyr, og de ble spredt.
Min hjord flakket om på alle fjell og på hver høy ås; over hele jordens overflate ble min hjord spredt, og det var ingen som spurte etter dem, og ingen som lette.
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, fordi min hjord er blitt til bytte, og min hjord er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og mine hyrder ikke søkte etter min hjord, men hyrdene røktet seg selv og ikke røktet min hjord.
Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd. Jeg vil la dem opphøre med å gjete hjorden, så hyrdene ikke lenger skal gjete seg selv. Jeg vil redde min hjord fra deres munn, så den ikke skal være til føde for dem.
For så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv søke etter min hjord og se til den.
Likesom en hyrde ser til sin hjord den dagen han er midt blant sine spredte sauer, slik vil jeg se til mine sauer og redde dem fra alle de stedene der de ble spredt på en dag med skyer og mørke.
Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene, og jeg vil bringe dem til deres egen jord. Jeg vil gjete dem på Israels fjell, ved bekkefarene og på alle bebodde steder i landet.
På en god beitemark vil jeg gjete dem, og på Israels fjellhøyder skal deres fold være. Der skal de legge seg til hvile i en god fold, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell.
Jeg vil selv gjete sauene mine, og jeg vil selv la dem hvile, sier Herren Gud.
Det fortapte vil jeg oppsøke, og det bortdrevne vil jeg føre tilbake; det sønderbrutte vil jeg forbinde, og det syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg utrydde; jeg vil gjete dem med rettferdighet.
Og dere, min flokk! Så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom sau og sau, mellom værer og bukker.
Er det ikke nok for dere å beite på det gode beitet, når dere tråkker ned resten av beitemarkene deres med føttene? Og å drikke det klare vannet, når dere grumser til det som er igjen med føttene?
Og min hjord må beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har grumset til.
Derfor sier Herren Gud så til dem: Se, jeg selv vil dømme mellom de fete sauene og de magre sauene.
Fordi dere støter med side og skulder og stanger alle de svake med hornene deres, helt til dere har spredt dem ut.
Så vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke lenger være til rov, og jeg vil dømme mellom sau og sau.
Og jeg vil oppreise én hyrde over dem, og han skal vokte dem – min tjener David. Han skal vokte dem, og han skal være deres hyrde.
Og jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt.
Og jeg vil slutte en fredspakt med dem og fjerne villdyrene fra landet, så de kan bo trygt i ødemarken og sove i skogene.
Og jeg vil gjøre dem og områdene omkring min høyde til en velsignelse. Jeg vil sende regnet i rett tid; velsignelsesregn skal det være.
Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde. De skal være trygge på sin jord, og de skal kjenne at jeg er Herren når jeg bryter stengene på åket deres og frir dem fra hånden til dem som holdt dem som slaver.
Og de skal ikke lenger være et bytte for folkene, og jordens ville dyr skal ikke fortære dem; de skal bo i trygghet, og ingen skal skremme dem.
Og jeg vil reise opp for dem en planting til et ry, og de skal ikke lenger rives bort av sult i landet, og de skal ikke lenger bære folkenes hån.
Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Gud.
Og dere, min hjord, hjorden på mitt beite, dere er mennesker; jeg er deres Gud, sier Herren Gud.