Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
Menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Gud: Jamre: Ve over dagen!
For nær er dagen, ja, nær er Herrens dag; en skytung dag, en tid for folkeslagene skal det være.
Et sverd skal komme over Egypt, og Kusj skal vri seg i angst når de drepte faller i Egypt. Dens rikdom skal føres bort, og dens grunnvoller skal rives ned.
Kusj og Put og Lud og hele blandingsfolket og Kub og paktslandets sønner skal falle for sverdet sammen med dem.
Så sier Herren: Egypts støtter skal falle, og dets stolte makt skal synke sammen; fra Migdol til Syene skal de falle for sverd i landet, sier Herren Gud.
De skal legges øde midt blant ødelagte land, og dets byer skal ligge midt blant herjede byer.
Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg setter ild på Egypt og alle dets hjelpere blir knust.
På den dagen skal sendebud dra ut fra mitt åsyn på skip for å skremme det trygge Kusj. De skal gripes av angst som på Egypts dag; for se, det kommer!
Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre ende på Egypts mengde ved hånden til Nebukadnesar, Babels konge.
Han og hans folk med ham, de grusomste blant folkene, skal føres for å ødelegge landet. De skal dra sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
Jeg tørrlegger elvene og selger landet i onde menneskers hånd. Jeg legger landet og alt som fyller det, øde ved fremmedes hånd. Jeg, Herren, har talt.
Så sier Herren Gud: Jeg vil tilintetgjøre avgudene og gjøre ende på de falske gudene i Nof. Og det skal ikke lenger være noen fyrste fra Egypts land, og jeg vil legge frykt over Egypts land.
Jeg vil legge Patros øde, sette ild på Soan og fullbyrde dommer over No.
Jeg vil utøse min harme over Sin, Egypts sterke vern, og jeg vil utrydde den larmende hopen i No.
Jeg vil sette ild på Egypt; Sin skal vri seg i smerte, No skal brytes opp, og Nof skal møte trengsler ved høylys dag.
De unge mennene i Aven og Pi-Beset skal falle for sverdet, og de selv skal gå i fangenskap.
I Tahpanhes skal dagen mørkne når jeg der bryter Egypts åk, og hennes stolte makt skal opphøre. Selv skal hun dekkes av en sky, og hennes døtre skal gå i fangenskap.
Og jeg vil holde dom over Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.
I det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød:
Menneskesønn, jeg har brutt armen til Farao, kongen av Egypt. Og se, den er ikke blitt forbundet for å gi legedom; det er ikke lagt på bandasje for å forbinde den, så den blir sterk nok til å gripe sverdet.
Derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot Farao, Egypts konge, og jeg skal bryte armene hans, både den sterke og den brukne, og la sverdet falle ut av hånden hans.
Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babel og legge mitt sverd i hans hånd, men Faraos armer vil jeg bryte, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke Babels konges armer, men Faraos armer skal synke. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg legger mitt sverd i Babels konges hånd, og han strekker det ut mot Egypts land.
Og jeg skal spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene, og de skal kjenne at jeg er Herren.