Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte har opphøyet seg og du har sagt: «Jeg er en gud, på et gudesete sitter jeg midt i havet!» – enda du er et menneske og ikke en gud, og du har satt ditt hjerte som en guds hjerte.
Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er dunkel for deg.
Ved din visdom og din forstand har du vunnet deg rikdom, og du har samlet gull og sølv i dine skattkamre.
Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din rikdom.
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har satt ditt hjerte likt en guds hjerte.
Derfor, se, jeg fører fremmede over deg, de grusomste blant folkene, og de skal dra sine sverd mot skjønnheten i din visdom og vanhellige din glans.
De skal styrte deg ned i graven, og du skal dø de ihjelslåttes død i havets hjerte.
Vil du virkelig si: «Jeg er en gud» foran ham som dreper deg? Men du er et menneske og ikke en gud i hånden på dem som gjennomborer deg.
De uomskårnes død skal du dø ved fremmedes hånd, for jeg har talt, sier Herren Gud.
Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var fullkommenhetens segl, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
I Eden, Guds hage, var du. Alle slags edelstener var ditt dekke: karneol, topas og diamant, krysolitt, onyks og jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Dine trommer og dine innfatninger var et kunstferdig arbeid hos deg; de ble gjort i stand den dagen du ble skapt.
Du var en salvet, dekkende kjerub; jeg innsatte deg. På Guds hellige fjell var du; midt blant steiner av ild vandret du.
Fullkommen var du på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett i deg.
Ved din store handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet. Da vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell, og jeg tilintetgjorde deg, du skjermende kjerub, fra midten av de flammende steinene.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden, jeg stilte deg fram for konger, så de kunne stirre på deg.
Ved dine mange misgjerninger og din urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer. Da lot jeg ild gå ut fra din midte; den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
Alle som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg; en redsel er du blitt, og du er ikke mer, til evig tid.
Og Herrens ord kom til meg, og det sa:
Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Sidon og profeter mot henne.
Og du skal si: Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Sidon, og jeg vil bli herliggjort i din midte. Og de skal kjenne at jeg er Herren når jeg fullbyrder dommer i den og blir helliget i den.
Jeg sender pest over den og blod i dens gater, og drepte skal falle midt i den for sverd som kommer mot den fra alle kanter. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
Og det skal ikke lenger være noen sviende brodd eller smertende torn for Israels hus fra alle rundt dem som forakter dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra de folkene de er spredt blant, da vil jeg vise meg hellig blant dem for folkenes øyne, og de skal bo på sin jord, den som jeg ga min tjener Jakob.
Og de skal bo trygt der, de skal bygge hus og plante vingårder; ja, de skal bo trygt når jeg fullbyrder dom over alle dem rundt omkring dem som forakter dem. Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.