Og Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem, til sin mors brødre, og han talte til dem og til hele slekten i sin morfars hus og sa:
Tal nå i ørene på alle Sikems borgere: Hva er best for dere: at sytti mann, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Og husk at jeg er deres eget bein og kjød!
Da talte hans mors brødre alle disse ordene om ham for ørene på alle Sikems borgere, og deres hjerte vendte seg til Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
Så ga de ham sytti sjekel sølv fra Baal-Berits hus. For dem leide Abimelek noen løse og ustadige menn, og de fulgte ham.
Og han kom til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti mann på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble igjen, for han hadde skjult seg.
Da samlet alle Sikems borgere og hele Millos hus seg, og de gikk av sted og gjorde Abimelek til konge ved minnesteinseiken i Sikem.
Da dette ble fortalt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han løftet sin røst, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere Sikems borgere, så skal Gud høre på dere!»
En gang gikk trærne ut for å salve seg en konge. Og de sa til oljetreet: «Vær konge over oss!»
Men oljetreet sa til dem: «Skulle jeg gi avkall på min fedme, som Gud og mennesker æres med, og gå for å svaie over trærne?»
Så sa trærne til fikentreet: «Kom du og vær konge over oss!»
Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gå for å svaie over trærne?»
Da sa trærne til vintreet: «Kom du og vær konge over oss!»
Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg gi avkall på min most, som gleder guder og mennesker, og gå for å svaie over trærne?»
Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom du, vær konge over oss!»
Og tornebusken sa til trærne: «Dersom dere i sannhet salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, skal det fare ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.»
Og nå, dersom dere har handlet i sannhet og oppriktighet da dere gjorde Abimelek til konge, og dersom dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus, og dersom dere har gjort mot ham etter hans henders gjerning –
For min far kjempet for dere; han våget sitt liv og berget dere ut av Midjans hånd.
Men dere har i dag reist dere mot min fars hus og drept hans sønner, sytti mann på én stein, og gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over Sikems menn, fordi han er deres bror.
Hvis dere i dag har handlet i sannhet og oppriktighet mot Jerubbaal og hans hus, så gled dere over Abimelek, og la også ham glede seg over dere!
Men hvis ikke, la ild gå ut fra Abimelek og fortære Sikems borgere og Bet-Millo, og la ild gå ut fra Sikems borgere og fra Bet-Millo og fortære Abimelek.
Så flyktet Jotam og unnslapp; han dro til Beer og slo seg ned der, borte fra sin bror Abimelek.
Abimelek regjerte over Israel i tre år.
Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og borgerne i Sikem, og borgerne i Sikem svek Abimelek.
Dette skjedde for at voldsgjerningen mot Jerubbaals sytti sønner skulle komme over deres bror Abimelek, som hadde drept dem, og deres blod legges på ham og på mennene i Sikem, som hadde styrket hans hender til å drepe brødrene sine.
Sikems borgere la folk i bakhold mot ham på fjelltoppene, og de plyndret alle som dro forbi dem på veien. Dette ble meldt til Abimelek.
Så kom Gaal, Ebeds sønn, og brødrene hans, og de dro inn i Sikem; og Sikems menn satte sin lit til ham.
De gikk ut på marken, høstet sine vingårder, tråkket druene og holdt høstfest. Så gikk de inn i sin guds hus, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
Da sa Gaal, sønn av Ebed: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og Sebul hans fogd? Tjen mennene til Hamor, Sikems far! Hvorfor skal da vi tjene ham?»
Gid jeg hadde dette folket i min hånd, så jeg kunne fjerne Abimelek! Og han sa til Abimelek: «Øk din hær og dra ut!»
Da Sebul, byens høvedsmann, hørte ordene til Gaal, Ebeds sønn, flammet hans vrede opp.
Og han sendte sendebud til Abimelek i hemmelighet og sa: «Se, Gaal, Ebeds sønn, og brødrene hans er kommet til Sikem, og se, de egger opp byen mot deg.»
Bryt nå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg deg i bakhold på marken.
Og om morgenen, når solen står opp, skal du bryte tidlig opp og rykke fram mot byen. Og se, han og folket som er med ham drar ut mot deg. Da skal du gjøre med ham det din hånd finner.
Så brøt Abimelek opp om natten med alt folket som var med ham, og de la seg i bakhold mot Sikem i fire flokker.
Så gikk Gaal, Ebeds sønn, ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da brøt Abimelek og folket som var med ham fram fra bakholdet.
Da Gaal så folket, sa han til Sebul: «Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene!» Men Sebul sa til ham: «Det er skyggen av fjellene du ser som menn.»
Men Gaal tok igjen til orde og sa: «Se, det kommer folk ned fra landets navle, og én flokk kommer langs veien fra Spåmannseika.»
Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå din munn, du som sa: ‘Hvem er Abimelek, at vi skulle tjene ham?’ Er ikke dette folket som du foraktet? Dra nå ut og strid mot dem!»
Da dro Gaal ut i spissen for borgerne i Sikem og kjempet mot Abimelek.
Men Abimelek forfulgte ham, og han flyktet for ham; og mange falt drept helt til inngangen til porten.
Abimelek ble værende i Aruma, og Sebul drev Gaal og brødrene hans bort, så de ikke fikk bli boende i Sikem.
Dagen etter gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek.
Da tok han folket og delte dem i tre flokker og la seg i bakhold på marken. Da han så at folket kom ut av byen, reiste han seg mot dem og slo dem.
Abimelek og avdelingene som var med ham, stormet fram og stilte seg ved inngangen til byporten, mens de to andre avdelingene stormet mot alle som var ute på marken og slo dem ned.
Abimelek kjempet mot byen hele den dagen og inntok byen. Folket som var i den, drepte han; så rev han byen ned og sådde den med salt.
Da alle mennene i Sikems tårn hørte det, gikk de inn i hvelvet i El-Berits hus.
Det ble meldt Abimelek at alle mennene i Sikems tårn hadde samlet seg.
Da gikk Abimelek opp på Salmon-fjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg en grein av trærne, løftet den opp og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør som jeg!»
Da hogg også hele folket hver sin gren og fulgte etter Abimelek. De la dem mot hvelvet og satte ild på hvelvet over dem. Slik døde også alle i Sikems tårn, omkring tusen menn og kvinner.
Så dro Abimelek til Tebes; han slo leir mot Tebes og inntok den.
Men midt i byen var det et sterkt tårn. Dit flyktet alle mennene og kvinnene og alle byens borgere. De stengte etter seg og gikk opp på tårnets tak.
Abimelek kom til tårnet og kjempet mot det. Han gikk helt fram til inngangen til tårnet for å brenne det med ild.
Da kastet en kvinne en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Da ropte han i hast på våpenbæreren sin og sa til ham: «Dra sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne har drept ham!» Da gjennomboret svennen ham, og han døde.
Da Israels menn så at Abimelek var død, dro de hver til sitt sted.
Slik gjengjeldte Gud den ondskapen Abimelek gjorde mot sin far da han drepte sine sytti brødre.
Og all ondskapen til mennene i Sikem lot Gud vende tilbake på deres hode, og forbannelsen fra Jotam, sønn av Jerubbaal, kom over dem.