Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitt som kone.»
Folket kom til Betel, og de satt der for Guds åsyn helt til aftenen. De løftet sin røst og gråt sårt.
Og de sa: «Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, så det i dag mangler en stamme fra Israel?»
Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der og ofret brennoffer og fredsoffer.
Og Israels barn sa: «Hvem blant alle Israels stammer var det som ikke kom opp i forsamlingen til Herren?» For det var avlagt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle sannelig dø.
Det gjorde Israels barn ondt for sin bror Benjamin, og de sa: «I dag er en stamme hugget bort fra Israel.»
Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få seg koner, når vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem noen av våre døtre til koner?
Så sa de: «Hvem er den ene av Israels stammer som ikke dro opp til Herren i Mispa?» Og se, ingen fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.
Folket ble mønstret, og se, ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der.
Da sendte menigheten tolv tusen mann av de tapre stridsmennene dit og befalte dem: «Dra av sted og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn!»
Dette er det dere skal gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med en mann, skal dere slå med bann.
Og blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
Så sendte hele menigheten bud og talte til Benjamins sønner, som var på Rimmons klippe, og forkynte fred for dem.
På den tiden vendte Benjamin tilbake, og de ga dem de kvinnene som de hadde latt bli i live blant kvinnene i Jabesj i Gilead; men de fant ikke nok til dem.
Og folket sørget over Benjamin, for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer.
Og menighetens eldste sa: «Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få seg koner, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?»
Og de sa: «De overlevende av Benjamin må få sin arvedel, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.»
Men vi kan ikke gi dem noen av våre døtre til koner, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Da sa de: «Se, hvert år er det en høytid for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for hovedveien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.»
Og de befalte Benjamins sønner og sa: «Gå og legg dere på lur i vingårdene!»
Se nå etter: Når dere ser Sjilos døtre komme ut for å danse sine danser, skal dere komme fram fra vingårdene og røve til dere hver sin kone blant Sjilos døtre, og så dra til Benjamins land.
Og når fedrene eller brødrene deres kommer for å gå i rette med oss, skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi tok ikke en kone til hver mann i krigen. Dere har ikke selv gitt dem til dem; ellers ville dere nå ha pådratt dere skyld.
Og Benjamins sønner gjorde slik. De tok seg koner etter sitt tall blant de dansende kvinnene som de hadde røvet. Så dro de av sted og vendte tilbake til sin arvedel, bygde opp igjen byene og bosatte seg i dem.
På den tiden dro Israels barn derfra, hver til sin stamme og sin slekt; de dro ut derfra, hver til sin arvedel.
I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i hans øyne.