I det første året til Dareios, sønn av Ahasverus, av medisk ætt, han som ble gjort til konge over kaldeernes rike.
I det første året av hans regjering forsto jeg, Daniel, ut fra bøkene tallet på de årene som Herren hadde talt om til profeten Jeremia: at sytti år skulle fullføres for Jerusalems ødeleggelser.
Da vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og bønnfallinger, i faste, sekk og aske.
Og jeg ba til Herren min Gud, bekjente og sa: «Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud!
Vi har syndet og gjort urett, vi har vært ugudelige og gjort opprør; vi har veket av fra dine bud og dine dommer.
Vi hørte ikke på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre, og til alt folket i landet.
Deg, Herre, hører rettferdigheten til, men oss ansiktets skam, slik det er i dag for Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til for den troløshet de har vist mot deg.
Herre, oss tilhører skammen, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
Og vi hørte ikke på Herren vår Guds røst om å vandre i hans lover, som han la fram for oss ved sine tjenere, profetene.
Og hele Israel overtrådte din lov og vek av, så de ikke hørte på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden som står skrevet i loven til Moses, Guds tjener, utøst over oss, for vi har syndet mot ham.
Og han oppfylte sine ord som han hadde talt mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han førte over oss en så stor ulykke at det under hele himmelen ikke har hendt noe slikt som det som har hendt i Jerusalem.
Som det står skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss. Men vi bønnfalt ikke Herren vår Guds ansikt for å vende om fra våre misgjerninger og vinne innsikt i din sannhet.
Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, men vi hørte ikke på hans røst.
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypts land med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ugudelig.
Herre, etter alle dine rettferdige gjerninger, la nå din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle omkring oss.
Så hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans bønner om nåde, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Bøy, min Gud, ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er påkalt over. For det er ikke på våre rettferdige gjerninger vi legger fram våre bønner for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det! Drøy ikke, for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er kalt over din by og ditt folk.»
Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Guds åsyn for min Guds hellige fjell –
Mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg tidligere hadde sett i synet, i rask flukt og rørte ved meg ved tiden for aftenofferet.
Og han underviste meg og talte med meg og sa: «Daniel, nå er jeg kommet ut for å gi deg innsikt og forstand.
Da du begynte å be dine bønner om nåde, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å kunngjøre det for deg, for du er høyt elsket. Gi akt på ordet og forstå synet.
Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til å stanse overtredelsen, til å gjøre slutt på synden, til å sone misgjerning, til å føre fram en evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve et aller helligste.
Du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, trer fram, skal det gå sju uker og sekstito uker. Den skal gjenreises og bygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
Og etter de sekstito ukene skal den salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal ødelegges av folket til en fyrste som kommer. Hans ende kommer med en oversvømmelse, og inntil krigens slutt er ødeleggelse fast besluttet.
Og han skal gjøre en pakt fast for de mange i én uke, og midt i uken skal han la slaktoffer og grødeoffer opphøre. Og på vederstyggelighetenes vinge skal ødeleggeren komme, helt til den fastsatte tilintetgjørelse øses ut over ødeleggeren.»