Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus dro gjennom de øvre områdene og kom til Efesos, og der fant han noen disipler.
Han sa til dem: «Fikk dere Den Hellige Ånd da dere ble troende?» De sa til ham: «Vi har ikke engang hørt om det er en hellig ånd.»
Da sa han til dem: «Hva ble dere da døpt til?» De sa: «Til Johannes’ dåp.»
Da sa Paulus: «Johannes døpte med omvendelsesdåp, idet han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er på Kristus Jesus.»
Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn.
Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.
De var i alt omkring tolv menn.
Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han samtalte og overbeviste dem om det som hører Guds rike til.
Men da noen forherdet seg og nektet å tro, og talte ille om Veien foran mengden, trakk han seg unna dem og skilte disiplene ut; han samtalte daglig i skolen til en viss Tyrannos.
Dette pågikk i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herren Jesu ord, både jøder og grekere.
Og Gud gjorde usedvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender,
så at det til og med ble brakt svededuker eller forklær fra kroppen hans til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde åndene fór ut av dem.
Men noen av de omreisende jødiske åndemanerne forsøkte å nevne Herren Jesu navn over dem som hadde de onde åndene, og sa: «Vi besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.»
Men det var sju sønner av Skevas, en jødisk overprest, som gjorde dette.
Men den onde ånden svarte og sa: «Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men dere, hvem er dere?»
Og mannen som den onde ånden var i, sprang på dem, overmannet dem og vant over dem, så at de flyktet nakne og sårede ut av det huset.
Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos; og det falt frykt over dem alle, og Herren Jesu navn ble opphøyd.
Og mange av dem som var kommet til tro, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
Og mange av dem som hadde drevet med magiske kunster, bar bøkene sine sammen og brente dem opp for alles øyne. De regnet ut verdien av dem og fant at den var femti tusen sølvpenger.
Slik vokste Herrens ord med kraft og fikk makt.
Da dette var fullført, satte Paulus seg fore i Ånden å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, og han sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
Han sendte da to av dem som tjente ham, Timoteus og Erastus, til Makedonia, men selv ble han værende en tid i Asia.
Men på den tiden oppsto det et ikke lite oppstyr om Veien.
For en mann ved navn Demetrios, en sølvsmed som laget Artemis-templer av sølv, skaffet håndverkerne ikke liten fortjeneste.
Han kalte sammen disse og de arbeiderne som syslet med slike ting, og sa: «Menn, dere vet at av dette arbeidet har vi vår velstand.»
Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men i nesten hele Asia har denne Paulus overtalt og vendt bort en stor skare, idet han sier at de ikke er guder, de som blir laget med hender.
Det er ikke bare fare for at dette håndverket vårt skal komme i vanry, men også at tempelet til den store gudinnen Artemis skal bli regnet som ingenting, og at hennes storhet skal bli brutt ned – hun som hele Asia og hele verden dyrker.
Men da de hørte dette og ble fulle av vrede, ropte de: «Stor er efesernes Artemis!»
Og hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet alle som én til teateret og rev med seg makedonerne Gaius og Aristarkos, Paulus' reisefeller.
Men da Paulus ville gå inn til folkemengden, tillot ikke disiplene ham det.
Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å begi seg inn i teatret.
Noen ropte da ett, andre et annet; for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
Noen fra folkemengden førte Aleksander fram, da jødene skjøv ham fram. Men Aleksander ga tegn med hånden og ville holde en forsvarstale til folket.
Men da de skjønte at han var jøde, ble det ett rop fra dem alle, og i omkring to timer skrek de: «Stor er efesernes Artemis!»
Men byskriveren fikk beroliget folkemassen og sa: «Menn fra Efesos! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store gudinnen Artemis og det himmelfalne bildet?»
Da dette altså er uimotsigelig, bør dere være rolige og ikke gjøre noe forhastet.
For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
Hvis nå Demetrios og håndverkerne med ham har en klage mot noen, så holdes det rettsmøter, og det finnes prokonsuler; la dem anklage hverandre!
Men hvis dere har noe å kreve i andre saker, skal det bli avgjort i den lovlige forsamlingen.
For vi står i fare for å bli anklaget for opprør for det som har skjedd i dag, da det ikke finnes noen grunn som vi vil kunne bruke til å avlegge regnskap for dette oppløpet.
Og da han hadde sagt dette, oppløste han forsamlingen.