Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt omkring.
Da sa kongen til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor mellom teltduker.»
Natan sa til kongen: «Gå og gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg.»
Men den natten kom Herrens ord til Natan, og det lød:
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge meg et hus til å bo i?
For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og helt til denne dag, men jeg har vandret omkring i telt og i tabernakel.
Overalt hvor jeg har vandret omkring blant alle Israels barn, har jeg vel noen gang talt et ord til noen av Israels stammer, som jeg bød å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Og nå skal du si dette til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, der du gikk bak sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk, over Israel.
Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil gjøre deg et stort navn, lik navnet til de store på jorden.
Jeg vil skaffe et sted for mitt folk Israel og plante det; det skal bo på sitt eget sted og ikke lenger uroes. Voldsmenn skal ikke lenger plage det som før,
og helt fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Og Herren forkynner deg at et hus vil Herren bygge deg.
Når dine dager er fullendt og du hviler hos dine fedre, da vil jeg reise opp din etterkommer etter deg, som skal utgå fra ditt eget liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil grunnfeste tronen i hans rike til evig tid.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med slag fra menneskebarn.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, ham som jeg lot vike for deg.
Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.
I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet, slik talte Natan til David.
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herrens åsyn og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg helt hit?»
Og enda var dette for lite i dine øyne, Herre Gud, og du talte også om din tjeners hus langt fram i tiden. Og dette er loven for mennesket, Herre Gud.
Og hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort alt dette store for å kunngjøre det for din tjener.
Derfor er du stor, Herre Gud! For det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
Og hvem er som ditt folk Israel, ett eneste folk på jorden, som Gud gikk for å fri ut til å være sitt folk, for å skape seg et navn og for å gjøre store og fryktinngytende gjerninger for dere og for ditt land, foran ditt folk som du fridde ut til deg selv fra Egypt, fra folkeslag og deres guder?
Du grunnfestet ditt folk Israel for deg selv, som ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.
Og nå, Herre Gud, stadfest til evig tid det ordet du har talt om din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt.
La ditt navn bli stort til evig tid, så man sier: «hærskarenes Herre er Gud over Israel!» Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt åsyn.
For du, hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: «Et hus vil jeg bygge for deg.» Derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har talt dette gode til din tjener.
Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det må være for ditt åsyn til evig tid. For du, Herre Gud, har talt, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet til evig tid.