Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt bein og ditt kjød.»
Allerede før i tiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel.
Tretti år gammel var David da han ble konge, og han regjerte i førti år.
I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde i landet. De sa til David: «Du kommer ikke inn hit! Selv blinde og lamme skal drive deg bort.» De mente med dette: «David kommer ikke inn hit.»
Men David inntok Sions borg, det er Davidsbyen.
Den dagen sa David: «Enhver som slår en jebusitt og når fram til vannkanalen, og de lamme og de blinde, de som er hatet av Davids sjel –» Derfor sier man: «En blind og en lam skal ikke komme inn i huset.»
Så tok David bolig i borgen og kalte den Davidsbyen. Og David bygde rundt omkring, fra Millo og innover.
Og David ble stadig større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
Og Hiram, kongen i Tyrus, sendte sendebud til David med sedertre, tømmermenn og steinhoggere; og de bygde et hus for David.
Og David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og at han hadde opphøyd hans rike for sitt folk Israels skyld.
David tok enda flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og han fikk enda flere sønner og døtre.
Dette er navnene på dem som ble født ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo.
Og Jibhar og Elisjua og Nefeg og Jafia.
Og Elisjama, Eljada og Elifelet.
Da filisterne hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, dro han ned til borgen.
Og filisterne kom og spredte seg utover i Refaim-dalen.
Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Og Herren sa til David: «Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.»
Så kom David til Baal-Perasim, og der slo David dem. Da sa han: «Herren har brutt igjennom mine fiender foran meg, som vann som bryter igjennom.» Derfor kalte han det stedet Baal-Perasim.
Der etterlot de avgudsbildene sine, og David og hans menn tok dem med seg.
Men filisterne dro opp nok en gang og spredte seg utover i Refaim-dalen.
Da spurte David Herren, og han sa: «Du skal ikke dra opp mot dem. Gå rundt så du kommer bak dem, og kom over dem rett overfor baka-trærne.»
Og når du hører lyden av skritt i toppene av bakatrærne, da skal du handle besluttsomt, for da har Herren dratt ut foran deg for å slå filisternes hær.
David gjorde slik som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Geser.