Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven din over elvene, over kanalene og over vannsamlingene, og før froskene opp over landet Egypt.»
Og Aron rakte ut sin hånd over Egypts vann, og froskene steg opp og dekket Egypts land.
Og magikerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og de førte froskene opp over Egypts land.
Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: «Be til Herren om at han tar froskene bort fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket dra, så de kan ofre til Herren.»
Da sa Moses til Farao: «Ha den ære over meg! Når skal jeg be for deg, for dine tjenere og for ditt folk om å utrydde froskene fra deg og fra husene dine, så de bare blir igjen i Nilen?»
Han sa: «I morgen.» Da sa han: «Det skal skje etter ditt ord, for at du skal vite at ingen er som Herren vår Gud.»
Og froskene skal vike fra deg og fra husene dine og fra tjenerne dine og fra folket ditt; bare i Nilen skal de bli igjen.
Så gikk Moses og Aron ut fra Farao, og Moses ropte til Herren angående froskene som han hadde påført Farao.
Og Herren gjorde etter Moses' ord, og froskene døde bort fra husene, fra gårdsplassene og fra markene.
Og de samlet dem i hauger på hauger, og landet stank.
Men da Farao så at det var kommet lettelse, gjorde han sitt hjerte hardt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde talt.
Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut staven din og slå på jordens støv, så skal det bli til mygg i hele Egypts land.
De gjorde slik; Aron rakte ut hånden sin med staven og slo på jordens støv. Da ble det mygg på mennesker og dyr. Alt jordens støv ble til mygg i hele Egypt.
Og magikerne gjorde slik med sine hemmelige kunster for å få fram mygg, men de maktet det ikke. Og det var mygg på mennesker og dyr.
Da sa magikerne til Farao: «Dette er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde talt.
Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg fram for Farao. Se, han går ut til vannet. Og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
For hvis du ikke lar mitt folk dra, se, da sender jeg fluesvermer over deg og dine tjenere, over ditt folk og inn i dine hus. Egypts hus skal fylles med fluesvermer, og også jorden de bor på.
Og jeg vil på den dagen skille ut landet Gosen, der mitt folk bor, så det ikke er noen fluesverm der, for at du skal vite at jeg er Herren midt i landet.
Og jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
Og Herren gjorde slik. Det kom en voldsom fluesverm inn i Faraos hus og i hans tjeneres hus, og i hele Egypts land ble landet ødelagt av fluesvermen.
Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: «Gå og ofre til deres Gud i landet!»
Moses sa: «Det er ikke rett å gjøre det slik, for vi ofrer egypternes styggedom til Herren vår Gud. Se, om vi ofrer egypternes styggedom for øynene deres, vil de ikke da steine oss?»
En tre dagers reise vil vi gå i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han sier til oss.
Da sa Farao: «Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare gå ikke altfor langt bort. Be for meg!»
Da sa Moses: «Se, jeg går ut fra deg, og jeg vil be til Herren. I morgen skal svermen vike fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk. Men la bare ikke Farao igjen handle svikefullt ved ikke å la folket dra for å ofre til Herren.»
Da gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
Og Herren gjorde etter Moses’ ord. Han tok fluesvermen bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; ikke én ble igjen.
Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket gå.