Og Herren talte til Moses: Dra bort herfra, du og folket som du førte opp fra Egypts land, til det landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det.
Jeg vil sende en engel foran deg, og jeg vil drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp i din midte, for du er et stivnakket folk, så jeg ikke fortærer deg på veien.
Da folket hørte dette onde ordet, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.
Da sa Herren til Moses: Si til Israels barn: Dere er et hardnakket folk. Om jeg bare et øyeblikk dro opp i din midte, ville jeg tilintetgjøre deg. Ta nå av deg smykkene dine, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med deg.
Så tok Israels barn av seg smykkene sine fra fjellet Horeb av.
Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke unna leiren, og han kalte det møteteltet. Og hver den som søkte Herren, gikk ut til møteteltet som var utenfor leiren.
Og hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg; hver mann stilte seg ved inngangen til sitt telt og så etter Moses til han var kommet inn i teltet.
Og når Moses gikk inn i teltet, senket skysøylen seg og ble stående ved inngangen til teltet, og han talte med Moses.
Og når hele folket så skysøylen stå ved inngangen til teltet, reiste hele folket seg og bøyde seg, hver mann ved inngangen til sitt telt.
Og Herren talte til Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, enda du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.»
Og nå, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så lær meg nå dine veier å kjenne, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og se at dette folket er ditt folk.
Da sa han: «Mitt ansikt skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.»
Da sa han til ham: «Dersom ditt ansikt ikke går med, så før oss ikke opp herfra!»
For hvordan skal det da bli kjent at jeg har funnet nåde for dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle folk på jordens overflate?
Da sa Herren til Moses: «Også dette ordet som du har talt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
Da sa han: «Vis meg da din herlighet!»
Og han sa: «Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn foran deg. Og jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og forbarme meg over den jeg forbarmer meg over.»
Og han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Herren sa: «Se, her er et sted hos meg; still deg på berget!»
Og når min herlighet (tyngde og glans) går forbi, vil jeg sette deg i klippekløften og dekke over deg med min hånd til jeg er gått forbi.
Så vil jeg ta bort hånden min, og du skal se meg bakfra, men ansiktet mitt skal ikke sees.