Og Herren sa til Moses og Aron i Egypts land:
Denne måneden skal for dere være begynnelsen på månedene; den skal for dere være den første av årets måneder.
Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta seg et lam til sitt fedrenehus, et lam for hvert hus.
Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nabo som bor nærmest hans hus, ta ett sammen, etter tallet på personene; etter hva hver enkelt spiser, skal dere regne på lammet.
Det skal være et lam uten lyte, et hanndyr som er årsgammelt; dere kan ta det fra sauene eller fra geitene.
Dere skal ha det i forvaring til den fjortende dagen i denne måneden, og hele forsamlingen av Israels menighet skal slakte det i skumringen.
Og de skal ta av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på overliggeren på de husene der de spiser det.
Og de skal ete kjøttet denne natten; stekt over ild, og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.
Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, legger og innvoller.
Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen; det som blir igjen av det til morgenen, skal dere brenne opp i ilden.
Og slik skal dere spise det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånden; og dere skal spise det i hast. Det er påske for Herren.
For denne natten vil jeg gå gjennom Egypts land og slå i hjel alt førstefødt i Egypts land, både folk og fe; og over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er Herren.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypts land.
Og denne dagen skal være en minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Herren; gjennom deres slektsledd skal dere feire den som en evig ordning.
I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede på den første dagen skal dere fjerne surdeig fra husene deres. For enhver som spiser syret brød fra den første til den sjuende dagen, det mennesket skal utryddes fra Israel.
På den første dagen skal det være en hellig sammenkomst, og på den sjuende dagen en hellig sammenkomst for dere. Intet arbeid skal gjøres på dem; bare det som hver sjel skal spise, det alene skal gjøres for dere.
Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for på denne selvsamme dagen førte jeg hærskarene deres ut av landet Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen i slekt etter slekt som en evig ordning.
I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden om aftenen skal dere spise usyret brød, inntil den tjueførste dagen i måneden om aftenen.
I sju dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres. For enhver som spiser noe syret, skal det mennesket utryddes fra Israels menighet, enten han er fremmed eller innfødt i landet.
Dere skal ikke spise noe syret; i alle deres boliger skal dere spise usyret brød.
Da kalte Moses alle Israels eldste sammen og sa til dem: «Velg ut og ta dere småfe etter familiene deres, og slakt påskelammet!»
Dere skal ta et knippe isop og dyppe det i blodet som er i skålen, og stryke noe av blodet fra skålen på overliggeren og på begge dørstolpene. Ingen av dere skal gå ut av døren til huset sitt før om morgenen.
For Herren skal gå gjennom for å slå egypterne, og når han ser blodet på overliggeren og på de to dørstolpene, skal Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå.
Dette skal dere holde som en forskrift for deg og dine barn til evig tid.
Og når dere kommer inn i det landet Herren vil gi dere, slik han har sagt, skal dere holde denne tjenesten.
Og når barna deres sier til dere: «Hva betyr denne tjenesten for dere?»
Da skal dere si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo Egypt og fridde våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
Så gikk Israels barn bort og gjorde det; slik Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de.
Og det skjedde ved midnatt at Herren slo i hjel alle førstefødte i Egypts land, fra Faraos førstefødte, som satt på sin trone, til den førstefødte hos fangen som var i fangehullet, og alt førstefødt blant buskapen.
Da sto Farao opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det ble et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: «Stå opp, gå ut fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen Herren, slik dere har sagt.»
Ta med dere både småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og gå; og velsign også meg!
Og egypterne trengte hardt på folket for å få dem skyndsomt ut av landet, for de sa: «Vi dør alle sammen!»
Så tok folket deigen sin før den var syrnet; de bar deigtrauene sine svøpt i kappene på skuldrene.
Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og de ba egypterne om gjenstander av sølv og gjenstander av gull og om klær.
Og Herren ga folket gunst i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. Slik plyndret de egypterne.
Så brøt Israels barn opp fra Rameses og dro til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots, foruten barna.
Også en stor, blandet skare dro opp med dem, og småfe og storfe, en overmåte stor mengde buskap.
Av deigen de hadde med seg ut av Egypt, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de ble drevet ut av Egypt og ikke kunne drøye; og de hadde heller ikke laget i stand reisekost for seg.
Den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti år.
Da de fire hundre og tretti årene var til ende, på selve denne dagen, dro alle Herrens hærer ut av landet Egypt.
En våkenatt var det for Herren da han førte dem ut av Egypts land. Dette er den natten som er en våkenatt for Herren, for alle Israels barn, slekt etter slekt.
Og Herren sa til Moses og Aron: «Dette er ordningen for påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det.»
Men enhver manns slave som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han spise av det.
Ingen bosatt fremmed eller dagleier skal spise av det.
I ett hus skal det spises; dere skal ikke føre noe av kjøttet ut av huset, og dere skal ikke bryte noe bein på det.
Hele Israels menighet skal gjøre dette.
Når en fremmed bor hos deg og vil holde påske for Herren, skal alle av mannkjønn hos ham omskjæres. Da kan han komme nær for å holde den, og han skal være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal spise av det.
Det skal være én og samme lov for den innfødte og for den fremmede som bor blant dere.
Og alle israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de.
På denne selvsamme dagen førte Herren Israels barn ut av Egypts land, hærskare for hærskare.