Og Herren sa til Moses: «Gå inn til Farao! For jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerte, for at jeg kan gjøre disse mine tegn midt iblant dem.»
Og for at du skal fortelle for ørene på din sønn og din sønnesønn hvordan jeg har herjet med Egypt, og om mine tegn som jeg har satt blant dem, så dere skal kjenne at jeg er Herren.
Så gikk Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg!
For hvis du nekter å la mitt folk dra, se, da vil jeg i morgen føre gresshopper inn over dine grenser.
De skal dekke landets overflate, så man ikke kan se jorden. De skal ete opp resten av det som berget seg og ble igjen til dere etter haglet, og de skal ete opp hvert tre som vokser fram for dere på marken.
De skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus, noe verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett, fra den dagen de ble til på jorden og til denne dag. Så vendte han seg og gikk ut fra Farao.
Da sa Faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene dra, så de kan tjene Herren deres Gud! Innser du ikke ennå at Egypt er ødelagt?»
Så ble Moses og Aron ført tilbake til Farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?»
Moses sa: «Med våre unge og våre gamle vil vi dra; med våre sønner og våre døtre, med vårt småfe og vårt storfe vil vi dra, for vi skal holde høytid for Herren.»
Da sa han til dem: «Måtte Herren være med dere, så sant jeg lar dere og småbarna deres dra! Se, dere har ondt i sinne.
Nei, ikke slik! Gå nå, dere menn, og tjen Herren, for det er jo det dere søker.» Så drev han dem ut fra Faraos åsyn.
Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over Egypts land etter gresshoppene, så de stiger opp over Egypts land og eter opp alle vekster i landet, alt det haglet har latt bli igjen.
Så rakte Moses ut staven sin over Egypts land, og Herren drev en østavind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, førte østavinden gresshoppene med seg.
Gresshoppene dro opp over hele Egypts land og slo seg ned i hele Egypts område; de var svært tallrike. Aldri før hadde det vært en slik gresshoppesverm, og aldri siden skal det komme en slik.
De dekket hele landets overflate, så landet ble mørkt. De åt opp alle planter i landet og all frukten på trærne som haglet hadde latt bli igjen. Det ble ikke noe grønt igjen, verken på trærne eller på markens planter, i hele Egypt.
Da skyndte Farao seg å tilkalle Moses og Aron, og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.»
Og nå, ta bort min synd bare denne ene gangen, og be til Herren deres Gud at han tar denne døden bort fra meg!
Så gikk han ut fra Farao og ba til Herren.
Da vendte Herren vinden til en meget sterk vestavind; den løftet gresshoppene og drev dem i Sivsjøen. Ikke én gresshoppe ble igjen i hele Egypts område.
Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra.
Og Herren sa til Moses: Rekk din hånd opp mot himmelen, så skal det bli mørke over Egypts land, et mørke som man kan ta og føle på.
Så rakte Moses hånden sin opp mot himmelen, og det ble et tykt mørke i hele Egypts land i tre dager.
Ingen så sin bror, og ingen reiste seg fra sin plass i tre dager. Men hos alle Israels barn var det lys i deres boliger.
Da kalte Farao Moses til seg og sa: «Gå og tjen Herren! Bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen; også barna deres kan gå med dere.»
Men Moses sa: «Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer som vi skal ofre til Herren vår Gud.»
Og også buskapen vår skal gå med oss, ikke en klov skal bli igjen; for av den må vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.
Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
Og Farao sa til ham: «Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer! For den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Da sa Moses: «Du har talt rett. Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.»