Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet.
Men jeg har bygd et opphøyd hus til bolig for deg, og et fast sted der du kan bo til evig tid.
Så vendte kongen ansiktet sitt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Og han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har oppfylt det da han sa:
Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypts land, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, og jeg har heller ikke utvalgt noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
Men jeg utvalgte Jerusalem for at mitt navn skulle være der, og jeg utvalgte David til å være over mitt folk Israel.
Og David, min far, hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
Men Herren sa til David, min far: Fordi du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at du hadde det i ditt hjerte.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som utgår fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
Og Herren har oppfylt det ordet han talte; jeg har trådt i min far Davids sted og tatt sete på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
Og der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, den som han sluttet med Israels barn.
Så trådte han fram foran Herrens alter, rett overfor hele Israels forsamling, og bredte ut hendene sine.
For Salomo hadde laget en forhøyning av bronse og satt den midt i forgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han stilte seg på den, falt på kne foran hele Israels forsamling og bredte ut hendene mot himmelen.
Og han sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte.
Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du talte med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, slik det er i dag.
Så hold nå, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri mangle deg en mann for mitt åsyn som sitter på Israels trone, så sant dine sønner vokter sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt åsyn.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du talte til din tjener David!
Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygget!
Men vend deg til din tjeners bønn og hans bønn om nåde, Herre, min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
så dine øyne må være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet der du har sagt at du vil sette ditt navn, så du hører på den bønnen som din tjener ber, vendt mot dette stedet.
Og hør på de ydmyke bønnene fra din tjener og ditt folk Israel, som de ber vendt mot dette stedet. Hør fra stedet der du bor, fra himmelen; hør og tilgi!
Dersom en mann synder mot sin neste, og det blir pålagt ham en ed som han skal sverge, og han kommer og avlegger eden foran ditt alter i dette huset,
da skal du høre fra himmelen, gripe inn og dømme dine tjenere, så du gjengjelder den skyldige og lar hans ferd komme over hans eget hode, og frikjenner den rettferdige og gir ham etter hans rettferdighet.
Og hvis ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de har syndet mot deg, og de så vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller for ditt åsyn i dette huset,
så hør du fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
Når himmelen lukkes og det ikke kommer regn fordi de synder mot deg, og de så ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du ydmyker dem,
så hør du i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd, for du lærer dem den gode veien de skal vandre på, og gi regn over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.
Når det oppstår hungersnød i landet, når det kommer pest, når det blir kornsot og rust, gresshopper og gnagere, når hans fiender beleirer ham i landet ved hans porter – enhver plage og enhver sykdom –
enhver bønn, enhver ydmyk begjæring som måtte komme fra ethvert menneske eller fra hele ditt folk Israel, når hver og en kjenner sin egen plage og sin smerte og brer ut sine hender mot dette huset,
så hør du fra himmelen, ditt faste bosted, og tilgi og gi hver mann etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte – for du alene kjenner menneskenes hjerte.
Så de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever på den jorden du ga våre fedre.
Også den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns, din sterke hånds og din utstrakte arms skyld – når de kommer og ber, vendt mot dette huset,
så hør fra himmelen, fra ditt faste bosted, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, likesom ditt folk Israel, og erkjenne at ditt navn er påkalt over dette huset som jeg har bygget.
Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg, vendt mot denne byen som du har utvalgt, og det huset som jeg har bygget for ditt navn,
så skal du fra himmelen høre deres bønn og deres bønn om nåde, og skaffe dem deres rett.
Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, fører dem bort til et land, fjernt eller nær,
og de så tar seg det til hjerte i landet der de holdes fanget, og vender om og bønnfaller deg om nåde i sitt fangenskaps land og sier: Vi har syndet, vi har gjort ille og vært ugudelige.
Og de vender om til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i det landet der de holdes i fangenskap, dit de ble bortført, og de ber, vendt mot sitt land, som du ga deres fedre, og mot byen som du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn.
Så hør fra himmelen, fra din faste bolig, deres bønn og deres påkallelser, og skaff dem rett, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen på dette stedet!
Reis deg nå, Herre Gud, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og la dine fromme glede seg over det gode.
Herre Gud, vis ikke din salvedes ansikt bort; kom i hu din miskunn mot David, din tjener!