Men Josjafat, Judas konge, vendte i fred hjem til sitt hus i Jerusalem.
Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham og sa til kong Josjafat: «Skal man hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette hviler det vrede over deg fra Herren.
Likevel er det funnet gode ting hos deg, for du har utryddet Asjera-stolpene fra landet og rettet ditt hjerte til å søke Gud.»
Josjafat ble boende i Jerusalem. Så dro han på ny ut blant folket, fra Beer-Sjeba til Efraims fjelland, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Og han innsatte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.
Og han sa til dommerne: «Se til hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er med dere i dommens sak.
Så la nå frykten for Herren være over dere. Vær varsomme med det dere gjør, for hos Herren vår Gud er det ingen urett, ingen partiskhet og ingen mottak av bestikkelser.»
Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene, prestene og overhodene for Israels fedrenehus til å dømme i Herrens rett og i rettstvister; og de vendte tilbake til Jerusalem.
Og han bød dem og sa: «Slik skal dere gjøre i Herrens frykt, i troskap og med et helt hjerte:
Hver gang en rettstvist kommer til dere fra deres brødre som bor i sine byer – enten det gjelder drapssak eller lov og bud, forskrifter og dommer – da skal dere advare dem, så de ikke pådrar seg skyld overfor Herren og det kommer vrede over dere og deres brødre. Slik skal dere gjøre, så dere ikke pådrar dere skyld.
Se, ypperstepresten Amarja skal stå over dere i alle Herrens saker, og Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, i alle kongens saker. Og levittene skal være tilsynsmenn foran dere. Vær sterke og gå til verket, og Herren skal være med den som gjør det gode.»