I det trettisjette året av Asas regjering dro Israels konge Basja opp mot Juda og bygde ut Rama, for å hindre at noen dro ut eller inn til Asa, Judas konge.
Da tok Asa sølv og gull ut av skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og lot si:
Det er en pakt mellom meg og deg, og mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå og bryt din pakt med Basja, Israels konge, så han drar bort fra meg.
Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte sine hærførere mot Israels byer, og de slo Ijjon, Dan og Abel-Majim og alle forrådshusene i Naftalis byer.
Da Basja hørte dette, sluttet han å bygge på Rama og stanset arbeidet sitt.
Og kong Asa tok med seg hele Juda, og de bar bort steinene og tømmeret fra Rama som Basja hadde bygd med. Med dem bygde han Geba og Mispa.
På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til Herren din Gud, derfor har hæren til kongen av Aram sluppet unna din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en veldig hær med stridsvogner og ryttere i et overmåte stort antall? Men da du støttet deg til Herren, ga han dem i din hånd.
For Herrens øyne farer over hele jorden for å vise seg sterk for dem hvis hjerte er helt med ham. Du har handlet uforstandig i dette; for fra nå av skal du ha krig.»
Da ble Asa harm på seeren og satte ham i fangehuset, for han var i stor vrede mot ham for dette. På den tiden fór Asa også hardt fram mot noen av folket.
Se, Asas gjerninger, både de første og de siste, står skrevet i boken om Judas og Israels konger.
I sitt trettiniende regjeringsår ble Asa syk i føttene, og sykdommen hans ble svært alvorlig. Men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
Så la Asa seg til hvile hos sine fedre og døde i sitt førtiførste regjeringsår.
De gravla ham i hans eget gravsted, som han hadde hogd ut for seg i Davidsbyen. De la ham på et leie som var fylt med velluktende krydder og forskjellige slags salver, tilberedt etter salveblanderens kunst; og de brente et overmåte stort bål for ham.