Elisja talte til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Bryt opp og dra bort, du og ditt hus, og bo som fremmed der du kan bo! For Herren har kalt på hungersnøden, og den kommer også over landet i sju år.»
Da brøt kvinnen opp og gjorde etter Guds manns ord. Hun dro av sted, hun og hennes hus, og bodde som fremmed i filisternes land i sju år.
Da sju år var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk ut for å rope til kongen om sitt hus og sin jord.
Kongen talte nettopp med Gehasi, gudsmannens tjener, og sa: «Fortell meg nå om alle de store gjerningene som Elisja har gjort.»
Og det skjedde, mens han fortalte kongen hvordan han hadde gjort den døde levende, se, da ropte kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende, til kongen om sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisja gjorde levende.»
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham det. Da ga kongen henne en hoffmann og sa: «Gi henne tilbake alt som tilhører henne, og all avlingen fra marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.»
Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Aram, lå syk. Da ble det fortalt ham: «Gudsmannen er kommet hit.»
Da sa kongen til Hasael: «Ta med deg en gave og gå den Guds mann i møte. Søk Herren gjennom ham og spør: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?»
Så gikk Hasael ham i møte og tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus – førti kamellaster. Han kom og trådte fram for ham og sa: «Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg til deg for å si: Skal jeg komme meg av denne sykdommen?»
Elisja sa til ham: «Gå og si til ham: Du skal sannelig leve! Men Herren har vist meg at han sannelig skal dø.»
Han festet blikket og holdt det fast til han ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.
Da sa Hasael: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet det onde du skal gjøre mot Israels barn: Deres festninger skal du sette ild på, deres unge menn skal du drepe med sverd, deres små barn skal du knuse, og deres gravide kvinner skal du skjære opp.»
Hasael sa: «Hva er vel din tjener, denne hunden, at han skulle gjøre noe så stort?» Elisja svarte: «Herren har latt meg se deg som konge over Aram.»
Så gikk han fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa til meg: Du skal sannelig leve.»
Men dagen etter tok han teppet, dyppet det i vann og bredte det over ansiktet hans; så døde han. Og Hasael ble konge i hans sted.
I det femte året Joram, Ahabs sønn, var konge i Israel, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, Josjafats sønn, konge i Juda.
Han var to og tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem.
Han vandret på Israels kongers vei, slik som Ahabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Ahab til kone, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han hadde lovet ham å gi ham en lampe for hans sønner alle dager.
I hans dager rev Edom seg løs fra under Judas hånd, og de satte en konge over seg.
Da dro Joram over til Sa'ir med alle sine stridsvogner. Han sto opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over stridsvognene. Da flyktet folket til teltene sine.
Slik rev Edom seg løs fra under Judas hånd, helt til denne dag. På den tid rev også Libna seg løs.
Resten av det som er å fortelle om Joram og alt han gjorde, står ikke det skrevet i Juda-kongenes krønike?
Og Joram la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davidsbyen; og hans sønn Ahasja ble konge i hans sted.
I det tolvte året til Joram, Ahabs sønn, Israels konge, ble Ahasja, Jorams sønn, konge i Juda.
Ahasja var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte ett år i Jerusalem. Hans mor het Atalja, datter av Omri, Israels konge.
Han vandret på Ahabs hus' vei og gjorde det som var ondt i Herrens øyne, likesom Ahabs hus, for han var besvogret med Ahabs hus.
Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
Da vendte kong Joram tilbake for å bli leget i Jisreel for sårene som arameerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram. Og Ahasja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å se til Joram, Ahabs sønn, i Jisreel, fordi han var syk.