Naaman, hærfører for kongen av Aram, var en stor mann hos sin herre og høyt aktet, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Mannen var en veldig kriger, men han var spedalsk.
Arameerne hadde dratt ut i herjetog og ført bort en liten jente fra Israels land som fange, og hun kom i tjeneste hos Naamans kone.
Hun sa til sin frue: «Gid min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han fri ham fra hans spedalskhet.»
Da gikk han inn og fortalte sin herre og sa: «Slik og slik har piken fra Israels land sagt.»
Da sa Arams konge: «Dra av sted, så vil jeg sende et brev til Israels konge.» Så dro han og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekel gull og ti skift med festklær.
Han overbrakte brevet til Israels konge, og det lød slik: «Når nå dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt min tjener Naaman til deg, for at du skal fri ham fra hans spedalskhet.»
Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: «Er jeg Gud, så jeg kan drepe og gjøre levende, siden denne mannen sender bud til meg for å fri en mann fra hans spedalskhet? Se nå og skjønn at han søker anledning til strid med meg!»
Da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet i stykker klærne dine? La ham bare komme til meg, så skal han kjenne at det er en profet i Israel.»
Så kom Naaman med sine hester og sin vogn og stanset ved inngangen til Elisjas hus.
Elisja sendte et bud til ham og lot si: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal ditt kjød bli friskt igjen, og du skal bli ren.»
Da ble Naaman vred og dro bort. Han sa: «Se, jeg sa til meg selv: Han vil sannelig komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, svinge hånden over stedet og ta bort spedalskheten.
Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels vann? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så vendte han seg og dro bort i vrede.
Da gikk tjenerne hans fram og talte til ham og sa: «Min far! Hadde profeten pålagt deg noe stort, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren!»
Da gikk han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, etter Guds manns ord. Og hans kjød ble som kjødet på en liten gutt igjen, og han ble ren.
Så vendte han tilbake til Guds mann, han og hele hans følge. Han kom og trådte fram for ham og sa: «Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave fra din tjener.»
Men han sa: «Så sant Herren lever, han som jeg står foran: Jeg tar ikke imot noe.» Og han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
Da sa Naaman: «Om du ikke vil, så la din tjener få så mye jord som et par muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.
Måtte Herren tilgi din tjener i dette: Når min herre går inn i Rimmons hus for å kaste seg ned der, og han støtter seg til min hånd, og jeg kaster meg ned i Rimmons hus – når jeg kaster meg ned i Rimmons hus, måtte Herren tilgi din tjener i dette.»
Han sa til ham: «Gå i fred!» Og han gikk fra ham et stykke vei.
Da sa Gehasi, gudsmannen Elisjas tjener: «Se, min herre har spart denne arameeren Naaman og ikke tatt imot fra hans hånd det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham!»
Så satte Gehasi etter Naaman. Da Naaman så ham komme løpende etter seg, hoppet han ned fra vognen, gikk ham i møte og sa: «Er alt vel?»
Han sa: «Alt er vel. Min herre har sendt meg og sier: Se, nettopp nå er det kommet to unge menn til meg fra Efraim-fjellene, av profetsønnene. Gi dem en talent sølv og to sett festklær.»
Da sa Naaman: «Vær så snill og ta imot to talenter!» Han nødte ham og knyttet to talenter sølv i to punger, og han ga dem sammen med to sett festklær til to av sine tjenere, og de bar dem foran ham.
Da han kom til høyden, tok han det fra deres hender og gjemte det i huset. Så lot han mennene gå, og de dro sin vei.
Han kom inn og trådte fram for sin herre. Elisja sa til ham: «Hvor kommer du fra, Gehasi?» Han svarte: «Din tjener har ikke gått noe sted.»
Men han sa til ham: «Gikk ikke mitt hjerte med da mannen vendte om fra vognen sin for å møte deg? Er det nå tid for å ta imot sølv og skaffe seg klær, oliventrær og vingårder, småfe og storfe, slaver og slavekvinner?
Derfor skal Naamans spedalskhet henge ved deg og din ætt til evig tid.» Så gikk han ut fra hans åsyn, spedalsk, hvit som snø.