I hans niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, han og hele hans hær, mot Jerusalem. Han slo leir mot den, og de bygde en beleiringsvoll rundt den.
Og byen var under beleiring helt til kong Sidkias ellevte år.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden hard i byen, og det var ikke brød til landets folk.
Da ble byen brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt omkring byen; og han tok veien mot Arabasletten.
Men kaldeernes hær satte etter kongen og innhentet ham på Jerikoslettene, og hele hæren hans ble spredt bort fra ham.
De grep kongen og førte ham opp til Babels konge i Ribla, og de avsa dom over ham.
De slaktet Sidkias sønner for øynene hans, og Sidkias øyne blindet han. Så bandt han ham med bronselenker og førte ham til Babel.
I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden – det var Babels konge Nebukadnesars nittende år – kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, Babels konges tjener, til Jerusalem.
Han brente opp Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem; hvert stort hus brente han opp med ild.
Og hele kaldeerhæren, som var med høvdingen over livvakten, rev ned murene rundt omkring Jerusalem.
Nebusaradan, høvdingen over livvakten, førte bort resten av folket som var igjen i byen, overløperne som hadde gått over til kongen av Babel, og resten av mengden.
Men høvdingen over livvakten lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vingårdsmenn og jordbrukere.
Bronsesøylene i Herrens hus, fotstykkene og bronsehavet i Herrens hus slo kaldeerne i stykker, og de førte bronsen til Babel.
De tok også askebøttene, ildskuffene, lysesaksene, røkelsesskålene og alle bronsekarene som ble brukt i tjenesten.
Også glopannene og offerskålene, både det som var av rent gull, og det som var av rent sølv, tok høvdingen over livvakten.
De to søylene, det ene havet og understellene som Salomo hadde laget til Herrens hus – bronsen i alle disse gjenstandene var ikke til å veie.
Atten alen høy var den ene søylen, og på den var det et søylehode av bronse. Søylehodet var tre alen høyt, og rundt omkring på søylehodet var det nettverk og granatepler, alt av bronse. Slik var det også med den andre søylen, med nettverket.
Høvdingen over livvakten tok ypperstepresten Seraja og andrepresten Sefanja og de tre dørvokterne.
Og fra byen tok han en hoffmann som var offiser over krigsmennene, og fem menn av dem som så kongens ansikt, som ble funnet i byen, og hærførerens skriver, han som mønstret landets folk, og seksti mann av landets folk som ble funnet i byen.
Nebusaradan, høvdingen over livvakten, tok dem og førte dem til Babels konge i Ribla.
Og Babels konge slo dem og drepte dem i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda ført i landflyktighet fra sitt land.
Over det folket som var igjen i Juda land, dem som Nebukadnesar, kongen av Babel, lot bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
Da alle hærførerne, de og mennene deres, hørte at Babels konge hadde innsatt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, Netanjas sønn, Johanan, Kareahs sønn, Seraja, Tanhumets sønn, netofatitten, og Jaasanja, maakatittens sønn – de og mennene deres.
Og Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: «Frykt ikke for kaldeernes tjenere! Bo i landet og tjen kongen av Babel, så skal det gå dere vel.»
Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, og ti mann med ham, og de slo Gedalja så han døde, og likeså judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
Da brøt hele folket opp, fra den minste til den største, og hærførerne, og de dro til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
I det trettisjuende året etter at Jojakin, Juda-kongen, var bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, skjedde det: Evil-Merodak, kongen av Babel, i det året han ble konge, løftet opp hodet til Jojakin, Juda-kongen, og førte ham ut av fengselet.
Han talte vennlig med ham og satte hans trone over tronene til de kongene som var hos ham i Babel.
Han skiftet ut sine fangeklær og spiste alltid brød i hans nærvær alle sine levedager.
Og hans underhold, et stadig underhold, ble gitt ham fra kongen, dag for dag, alle hans levedager.