Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte trettien år i Jerusalem. Hans mors navn var Jedida, datter av Adaja fra Boskat.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på hele sin far Davids vei; han vek ikke av til høyre eller venstre.
I kong Josjias attende år skjedde det at kongen sendte skriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus og sa:
Gå opp til ypperstepresten Hilkia, og la ham gjøre opp sølvet som er brakt inn i Herrens hus, det som dørvokterne har samlet inn fra folket.
Og de skal overgi det i hendene på dem som leder arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, og de skal gi det til dem som utfører arbeidet i Herrens hus, for å utbedre skadene på huset,
til tømrerne, bygningsmennene og murerne, og til innkjøp av tømmer og hugget stein for å sette huset i stand.
Men det skal ikke holdes regnskap med dem for pengene som blir gitt i deres hender, for de handler i troskap.
Da sa ypperstepresten Hilkia til skriveren Sjafan: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Og Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den.
Så kom skriveren Sjafan til kongen og brakte svar tilbake til kongen, og sa: «Dine tjenere har tømt ut pengene som fantes i huset, og gitt dem i hendene på dem som utfører arbeidet, de som er satt over Herrens hus.»
Og skriveren Sjafan fortalte kongen og sa: «Presten Hilkia ga meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen.
Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
Og kongen befalte presten Hilkia og Ahikam, Sjafans sønn, og Akbor, Mikajas sønn, og skriveren Sjafan og Asaja, kongens tjener, og sa:
Gå og spør Herren for meg og for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er opptent mot oss, fordi våre fedre ikke hørte på ordene i denne boken og ikke gjorde etter alt som er skrevet om oss.
Da gikk presten Hilkia og Ahikam og Akbor og Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, kone til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, kleskammerets vokter. Hun bodde i Jerusalem, i den andre bydelen, og de talte med henne.
Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som sendte dere til meg:
Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere – alle ordene i boken som Judas konge har lest.
Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å egge meg til vrede med alt deres henders verk, skal min harme tennes mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
Men til Juda-kongen, som sendte dere for å søke Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Om de ordene du har hørt:
Fordi ditt hjerte ble mykt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere – at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse – og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, så har også jeg hørt, sier Herren.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg bringer over dette stedet. Og de brakte ordet tilbake til kongen.