Da kong Hiskia hørte det, sønderrev han sine klær, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus.
Og han sendte Eljakim, som var over huset, og Sjebna, skriveren, og de eldste av prestene, kledd i sekk, til profeten Jesaja, sønn av Amots.
Og de sa til ham: «Så sier Hiskia: En dag med nød, refselse og vanære er denne dagen, for barna er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.»
Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabsjake, han som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og vil refse ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp en bønn for den resten som ennå finnes.
Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
da sa Jesaja til dem: «Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som assyrerkongens tjenere har hånet meg med!»
Se, jeg legger en ånd i ham; han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land, og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt eget land.
Rabsjake vendte tilbake og fant assyrerkongen i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj.
Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Se, han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da sendte han igjen bud til Hiskia og sa:
Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.
Se, du har selv hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene ved å vie dem til undergang. Og du, skulle du bli berget?
Har folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela: Gosan, Harran, Resef og Edens barn som var i Telassar?
Hvor er kongen i Hamat og kongen i Arpad og kongen i byen Sefarvajim, Hena og Ivva?
Hiskia tok brevene fra sendebudenes hånd og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus, og Hiskia bredte det ut for Herrens åsyn.
Og Hiskia ba for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud for alle jordens riker. Du har gjort himmelen og jorden.
Bøy, Herre, ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Og hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud!
Sannelig, Herre, assyrerkongene har lagt folkeslagene og deres land øde.
Og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; og de har ødelagt dem.
Og nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du, Herren, alene er Gud.
Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt til meg om Sanherib, kongen av Assyria, har jeg hørt.»
Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
Hvem har du hånet og spottet? Og mot hvem har du løftet røsten og hevet dine øyne mot det høye? Mot Israels Hellige!
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: «Med mine mange vogner dro jeg opp på fjellenes høyder, til Libanons innerste deler. Jeg hugger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn i dets ytterste hvilested, dets frodige skog.»
Jeg gravde og drakk fremmede vann, og med mine fotsåler tørket jeg ut alle Egypts elver.
Har du ikke hørt? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg formet det. Nå har jeg latt det skje, så du kunne legge befestede byer i øde ruinhauger.
Og deres innbyggere ble maktløse; de ble forferdet og skamfulle. De ble som gresset på marken og de grønne vekstene, som gress på takene, som svidd korn før det skyter aks.
Jeg vet når du sitter og når du går ut og inn, og jeg vet at du raser mot meg.
Fordi du raser mot meg, og ditt overmot har steget opp til mine ører, vil jeg sette min krok i din nese og mitt bissel mellom dine lepper, og føre deg tilbake den veien du kom.
Og dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre året etterveksten; men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.
Og den unnslupne resten av Judas hus som er igjen, skal igjen slå rot nedentil og bære frukt oventil.
For fra Jerusalem skal en levning gå ut, og en unnsluppet rest fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.
Derfor sier Herren så om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen, og ikke skyte en pil dit inn; han skal ikke rykke fram mot den med skjold, og ikke kaste opp en voll mot den.
Den veien han kommer, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Og jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
Og det skjedde den natten at Herrens engel gikk ut og slo hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da de sto opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde lik.
Da brøt Sanherib, kongen av Assyria, opp og dro bort og vendte tilbake, og han ble boende i Ninive.
En gang da han bøyde seg i tilbedelse i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverd. De flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon ble konge i hans sted.