I det tjuesjuende året til Jeroboam, Israels konge, ble Asarja, sønn av Amasja, konge i Juda.
Han var seksten år gammel da han ble konge, og femtito år regjerte han i Jerusalem. Moren hans het Jekolja og var fra Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans far Amasja hadde gjort.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket ofret og brente fremdeles røkelse på haugene.
Herren slo kongen, så han ble spedalsk helt til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv, mens Jotam, kongens sønn, forestod kongens hus og dømte landets folk.
Det som ellers er å fortelle om Asarja og alt det han gjorde, står ikke det skrevet i Judas kongers krønikebok?
Og Asarja la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre i Davidsbyen, og hans sønn Jotam ble konge i hans sted.
I det trettiåttende året Asarja var konge i Juda, ble Sakarja, sønn av Jeroboam, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seks måneder.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort. Han vek ikke fra syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde.
Sjallum, sønn av Jabesj, sammensverget seg mot ham. Han slo ham i folkets påsyn og drepte ham, og ble konge i hans sted.
Det som ellers er å fortelle om Sakarja, se, det står skrevet i krønikeboken for Israels konger.
Dette var Herrens ord, det som han hadde talt til Jehu: «Dine sønner skal sitte på Israels trone til fjerde ledd.» Og slik ble det.
Sjallum, sønn av Jabesj, ble konge i det trettiniende året til Ussia, Judas konge, og han regjerte en måneds tid i Samaria.
Da dro Menahem, sønn av Gadi, opp fra Tirsa og kom til Samaria. Han slo Sjallum, sønn av Jabesj, i Samaria og drepte ham, og ble konge i hans sted.
Det som ellers er å fortelle om Sjallum og sammensvergelsen han stiftet, se, det står skrevet i Israels kongers krønike.
På den tid slo Menahem Tifsah og alle som var der, og hele dens område, ut fra Tirsa. Fordi de ikke åpnet portene for ham, slo han dem og skar opp alle de gravide kvinnene.
I Judas konge Asarjas trettiniende år ble Menahem, Gadis sønn, konge over Israel, og han regjerte i ti år i Samaria.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som hadde fått Israel til å synde, alle sine dager.
Pul, kongen av Assyria, falt inn i landet. Da ga Menahem Pul tusen talenter sølv, for at han skulle støtte ham og styrke kongedømmet i hans hånd.
Menahem krevde inn sølvet fra Israel, fra alle de velstående, for å gi det til kongen av Assyria – femti sjekel sølv fra hver mann. Da vendte kongen av Assyria om og ble ikke værende der i landet.
Det som ellers er å fortelle om Menahem og alt det han gjorde, står ikke det skrevet i Israels kongers krønike?
Og Menahem la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Pekahja ble konge i hans sted.
I det femtiende året for Asarja, Judas konge, ble Pekahja, Menahems sønn, konge over Israel, og han regjerte i Samaria i to år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde forledet Israel til.
Og Pekah, sønn av Remalja, hans høvedsmann, sammensvor seg mot ham og slo ham i Samaria, i borgen i kongens hus, samt Argob og Arje. Han hadde med seg femti mann av gileadittene; han drepte ham og ble konge i hans sted.
Hva som ellers er å fortelle om Pekahja og alt det han gjorde, se, det står skrevet i Israels kongers krønike.
I det femtiandre året til Asarja, Judas konge, ble Pekah, Remaljas sønn, konge over Israel, og han regjerte i Samaria i tjue år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
I Israels konge Pekahs dager kom Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og tok Ijon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftalis land; og han bortførte dem til Assyria.
Og Hosea, Elas sønn, stiftet en sammensvergelse mot Pekah, Remaljas sønn. Han slo ham og drepte ham og ble konge i hans sted i det tjuende året til Jotam, Ussias sønn.
Det som ellers er å fortelle om Pekah og alt det han gjorde, se, det står skrevet i Israels kongers krønike.
I det andre året til Pekah, sønn av Remalja, Israels konge, ble Jotam, sønn av Ussia, konge i Juda.
Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Hans mors navn var Jerusja, datter av Sadok.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne; han gjorde alt slik hans far Ussia hadde gjort.
Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket ofret og brente fremdeles røkelse på haugene. Det var han som bygde den øvre porten i Herrens hus.
Resten av Jotams historie og det han gjorde, står ikke det skrevet i krønikeboken om Judas konger?
I de dager begynte Herren å sende mot Juda Resin, kongen av Aram, og Pekah, Remaljas sønn.
Og Jotam la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i sin far Davids by, og hans sønn Ahas ble konge i hans sted.