I det tjuetredje året til Joasj, sønn av Ahasja, kongen av Juda, ble Joahas, sønn av Jehu, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vandret etter syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som hadde fått Israel til å synde. Han vek ikke fra dem.
Da blusset Herrens vrede opp mot Israel, og han ga dem i hendene på Hasael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, sønn av Hasael, hele tiden.
Men Joahas bønnfalt Herren, og Herren bønnhørte ham, for han så Israels trengsel, for kongen av Aram undertrykte dem.
Og Herren ga Israel en frelser, så de kom ut fra under Arams hånd; og Israels barn bodde i sine telt som før.
Likevel vek de ikke fra syndene til Jeroboams hus, som han hadde forledet Israel til; de vandret i dem, og også Asjerastøtten ble stående i Samaria.
For han hadde ikke latt Joahas få beholde mer krigsfolk enn femti ryttere, ti stridsvogner og ti tusen mann fotfolk; for kongen av Aram hadde utslettet dem og gjort dem lik støvet ved treskingen.
Det som ellers er å fortelle om Joahas, alt det han gjorde og hans storverk, står ikke det skrevet i Israels kongers krønike?
Og Joahas la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria; og hans sønn Joasj ble konge i hans sted.
I det trettisjuende året til Judas konge Joasj ble Joasj, sønn av Joahas, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke fra noen av de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde forledet Israel til; dem vandret han i.
Resten av det som er å si om Joasj, alt det han gjorde, og hans storverk, hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge – står ikke det skrevet i krønikeboken til Israels konger?
Så la Joasj seg til hvile hos sine fedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Og Joasj ble gravlagt i Samaria hos Israels konger.
Da Elisja ble syk av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham. Han gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far! Israels vogner og ryttere!»
Da sa Elisja til ham: «Ta bue og piler!» Og han tok bue og piler til ham.
Og han sa til Israels konge: «Legg din hånd på buen!» Og han la sin hånd på den, og Elisja la sine hender på kongens hender.
Så sa han: «Åpne vinduet mot øst!» Og han åpnet det. Da sa Elisja: «Skyt!» Og han skjøt. Da sa han: «En seierspil fra Herren, og en seierspil mot Aram! Du skal slå Aram i Afek til du har gjort ende på dem.»
Så sa han: «Ta pilene!» Og han tok dem. Da sa han til Israels konge: «Slå på jorden!» Og han slo tre ganger, så holdt han opp.
Da ble Guds mann vred på ham og sa: «Du burde ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått Aram til du hadde gjort ende på dem. Men nå skal du bare slå Aram tre ganger.»
Så døde Elisja, og de begravde ham. Og moabittiske herjeflokker pleide å falle inn i landet ved årets begynnelse.
Så hendte det, mens de holdt på å begrave en mann, at de fikk se en herjeflokk; da kastet de mannen ned i Elisjas grav. Da mannen kom ned og rørte ved Elisjas bein, ble han levende igjen og reiste seg opp på sine føtter.
Hasael, kongen av Aram, undertrykte Israel i alle Joahas’ dager.
Men Herren var dem nådig og forbarmet seg over dem, og han vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og hadde til nå ikke kastet dem bort fra sitt åsyn.
Så døde Hasael, kongen av Aram, og hans sønn Ben-Hadad ble konge i hans sted.
Da tok Joasj, sønn av Joahas, tilbake fra Ben-Hadad, sønn av Hasael, de byene som han hadde tatt fra hans far Joahas i krigen. Tre ganger slo Joasj ham og vant tilbake Israels byer.