Slik viste Herren Gud meg: Se, en kurv med sommerfrukt.
Han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå ham forbi.»
Sangene i palasset skal hyle på den dagen, sier Herren Gud. Mange er likene; overalt kastes de bort. Stille!
Hør dette, dere som higer etter å sluke den trengende og gjøre ende på de fattige i landet.
Dere som sier: «Når er nymånen over, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornlagrene, for å gjøre efaen liten og sjekelen stor og forvrenge vektene til svik,
for å kjøpe de fattige for sølv og den nødstedte for et par sko, og selge avfallskorn?»
Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri skal jeg glemme alle deres gjerninger.
Skal ikke jorden skjelve for dette, og alle som bor på den, sørge? Hele jorden skal stige som Nilen, kastes opp og synke som Egypts elv.
Og det skal skje på den dagen, sier Herren Gud, at jeg lar solen gå ned ved middagstid og formørker jorden ved høylys dag.
Jeg vil vende høytidene deres til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg vil legge sekk om alle lender og gjøre hvert hode skallet. Jeg vil gjøre det som sorgen over en eneste sønn, og enden på det som en bitter dag.
Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
De skal vanke fra hav til hav, og fra nord til øst skal de flakke omkring for å søke Herrens ord, men de skal ikke finne det.
På den dagen skal de fagre jomfruene og de unge mennene vansmekte av tørst.
De som sverger ved Samarias synd og sier: «Så sant din gud lever, Dan» og «Så sant Beer-Sjebas vei lever» – de skal falle og ikke reise seg mer.